Seminaret har tre hovedmål: (1) kompetanseheving for språkunderviserne, (2) utvikling av en digital ressurs (det norske konstruktikonet), og (3) faglig samarbeid og vitenskapelig produksjon på tvers av institusjoner.
Undervisning av norsk som andrespråk er dominert av et tradisjonelt språksyn basert på ordklasser og grammatikalske kategorier fra den gresk-latinske tradisjonen, der man skiller mellom abstrakte regler (grammatikk) og ordforråd. Dette skaper flere problemer for de som lærer seg språket: grammatisk terminologi er unødvendig komplisert og virker skremmende for mange. I tillegg skaper man et kunstig skille mellom grammatikk og "praktisk språk" ved at man pugger ordlister og regler uten kontekst før man begynner å bruke språket praktisk. En slik dekontekstualisert språkinnlæringsmodell er dårlig egnet til å lære kommunikative ferdigheter. For mange studenter, særlig de som ikke har høyere utdanning, skaper dette frustrasjon og fører til frafall. Andre studenter kjenner kanskje igjen de gresk-latinske navnene på grammatikalske kategorier fra sine egne språk, men blir forvirret når de norske kategoriene ikke brukes på samme måte (f.eks. brukes presens perfektum i norsk på andre måter enn i språk som engelsk og fransk) og ender opp med å lage setninger som er grammatisk korrekte, men som høres svært unaturlige ut for norske morsmålsbrukere.
Nyere forskning på språktilegnelse viser at syntaks (grammatikk) og ordforråd behandles samtidig og i de samme områdene av hjernen (Fedorenko et al. 2010). Faktisk består over 80% av språkproduksjon hos morsmålsbrukere av prefabrikerte enheter, også kalt konstruksjoner, som gjerne består av flere ord, har uregelmessig syntaks og kan være vanskelige både å forstå og bruke for innlærere (Dabrowska 2004). Eksempler på norske konstruksjoner er "gå på X" (gå på fotball, gå på skole), "legge X på is" (legge prosjektet på is), "X og X (fru Blom)" (billig og billig, fru Blom), osv. Slike konstruksjoner er språkspesifikke, altså kan man ikke uten videre oversette dem til andre språk. Vi vil her også nevne at det er betydelige forskjeller mellom bokmål og nynorsk, f.eks. "noko til kar" (nynorsk) vs. "litt av en fyr" (bokmål) (se Rauset 2022 for en mer utfyllende liste). For språk som norsk, med svært redusert morfologi, er de kombinatoriske egenskapene til ord og fraser spesielt viktig. Samtidig er norske konstruksjoner underrepresentert i læreverk i norsk som andrespråk (se Loenheim et al. 2016 for tilsvarende situasjon i svensk som andrespråk).
Konstruksjonsgrammatikk gir oss et alternativ til det tradisjonelle språksynet. Denne språkteorien sier at det å snakke et språk innebærer å beherske konstruksjoner og vår språkevne anses å være et mentalt nettverk bestående av konstruksjoner og de kommunikative kontekstene konstruksjonene passer inn i (Goldberg 1995, 2006). Innenfor språklæring finnes det forskning som viser at det å fokusere på frekvente konstruksjoner er en snarvei til språkferdigheter på et morsmåls-lignende nivå (Herbst 2016, Patten & Perek 2022). For å kunne undervise i språk på denne måten, trenger man imidlertid et grundig beskrevet inventar over konstruksjoner, et såkalt "konstruktikon" (Fillmore et al. 1988). Utviklingen av slike digitale inventarer av konstruksjoner utgjør et nytt forskningsfelt kalt "konstruktikografi" (Lyngfelt et al. 2018), og konstruktikoner for språk som svensk, engelsk, tysk, portugisisk, japansk, russisk, ukrainsk, italiensk og estisk språk bygges i dag som store, nasjonale gruppeprosjekter.
En tilsvarende ressurs for norsk språk glimrer med sitt fravær og i tradisjonelle ordbøker er konstruksjoner bare sporadisk og overfladisk representert på en lite systematisk måte (Fjeld 2009). I en artikkel som nylig kom ut redegjør vi for det faglige behovet for en slik ressurs for norsk og diskuterer måter den kan utvikles på (Endresen & Mikkelsen 2024). Interessen for konstruksjonsgrammatikk anvendt i andrespråksdidaktikk hos undervisere i norsk som andrespråk er stadig økende, til tross for at det finnes få relevante kilder for de som ønsker å ta i bruk slike perspektiver i egen undervisning. Vi foreslår å bygge et norsk konstruktikon som et stort internasjonalt gruppeprosjekt der både forskere i norsk språk og undervisere i norsk som andrespråk kan bidra. Som en del av det norske konstruktikonet, ønsker vi å organisere et seminar for å dele disse idéene og for å få innspill og tilbakemeldinger fra den primære målgruppa: undervisere i norsk som fremmedspråk ved utenlandske universiteter.
I tillegg til den primære målgruppa (undervisere i norsk som andrespråk ved høyere læresteder i utlandet) ønsker vi spesielt å nå frem til den sekundære målgruppa: altså norskstudentene ved disse institusjonene. Vi mener at en konstruksjonsbasert tilnærming til norsk vil være positivt for (spesielt unge) studenter av følgende grunner:
Oppsummert skal seminaret samle relevante fagpersoner fra flere land som kan bidra til å utvikle det norske konstruktikonet slik at det kan tas i bruk som en læringsressurs av alle som underviser i norsk. Dette er viktig fordi en slik ressurs er nødvendig dersom man ønsker å ta i bruk konstruksjoner i undervisningen på en systematisk måte.
Referanser
Dąbrowska, E. (2004). Language, mind and brain: Some psychological and neurological constraints on theories of grammar. Edinburgh University Press. https://doi.org/10.1515/9781474466011
Endresen, A., & Mikkelsen, O. (2024). Ten good reasons to build the Norwegian ConstructiCon, a dictionary of grammar. Lexicographica - International Annual for Lexicography 40(1), 121-145. https://doi.org/10.1515/lex-2024-0007
Fedorenko, E., Hsieh, P.-J., Nieto-Castañón, A., Whitfield-Gabrieli, S. & Kanwisher, N. (2010). A new method for fMRI investigations of language: Defining ROIs functionally in individual subjects. Journal of Neurophysiology 104(2), 1177-1194. https://doi.org/10.1152/jn.00032.2010
Fillmore, C. J., Kay, P., & O’Connor, M. C. (1988). Regularity and idiomaticity in grammatical constructions: the case of let alone. Language 64(3), 501–538.
Goldberg, A. (1995). Constructions: A construction grammar approach to argument structure. Chicago, IL: The University of Chicago Press.
Goldberg, A. (2006). Constructions at work: The nature of generalization in language. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199268511.001.0001
Herbst, T. (2016). Foreign language learning is construction learning – what else? Moving towards Pedagogical Construction Grammar. In S. De Knop & G. Gilquin (Eds.), Applied Construction Grammar (pp. 21–52). De Gruyter Mouton. https://doi.org/10.1515/9783110458268-003
Loenheim, L., Lyngfelt, B., Olofsson, J., Prentice, J., & Tingsell, S. (2016). Constructicography meets (second) language education: On constructions in teaching aids and the usefulness of a Swedish constructicon. In S. De Knop & G. Gilquin (Eds.), Applied Construction Grammar (pp. 327–356). Berlin, Boston: De Gruyter Mouton. https://doi.org/10.1515/9783110458268-013
Lyngfelt, B., Borin, L., Ohara, K., & Torrent, T. T. (Eds.). (2018). Constructicography: Constructicon development across languages. John Benjamins. https://doi.org/10.1075/cal.22
Patten, A., & Perek, F. (2022). Pedagogic applications of the English Constructicon. In H. C. Boas (Ed.), Directions for Pedagogical Construction Grammar: Learning and Teaching (with) Constructions (pp. 179–216). Berlin, Boston: De Gruyter Mouton. https://doi.org/10.1515/9783110746723-007
Rauset, M. (2022): Frasar til besvær? Studiar av norm og bruk i norsk fraseologi. Doctoral dissertation. University of Bergen, Norway. https://hdl.handle.net/11250/2992943