Sammendrag

Her finner du sammendrag for plenarforedrag og dugnadsgrupper. 

Vi er stolte over å presentere fire plenarforedrag som i sum viser noe av bredden i aktuell forskning på norsk språk.
I tillegg er det åpna for å sende inn sammendrag til fire dugnadsgrupper om ulike temaer.
 

 


 

Plenarforedrag

 

Pavel Iosad, University of Edinburgh

Livssyklusmodellen for fonologiske mønster i norsk og nordisk

I føredraget set eg fram nokre resultat frå ei gransking av fleire fonologiske mønster i norsk (og i den breiare vestnordiske konteksten), med utgangspunkt i livssyklusmodellen for lydendring. I denne modellen skjer lydendring ved at automatisk fonetisk variasjon vert til fonetiske reglar, deretter til kategoriske fonologiske reglar og vidare til sykliske fonologiske reglar i samspel med morfologien. Eg viser korleis denne modellen kastar nytt lys over fleire velkjende mønster i norsk fonologi og morfologi, frå både strukturelle, historiske og dialektologiske standpunkt. Eg set spesielt fokus på samspelet mellom den laryngale kontrasten i klusilane og utviklinga av vokalisk kvantitet i norske dialektar og andre vestnordiske språk, og viser korleis vi kan forstå fenomen som preaspirasjon og lenisering i lys av livssyklusmodellen.

 

Cecilie Hamnes Carlsen, HVL Campus Bergen

Språkprøver for innvandrere – språksyn, bruk og konsekvenser

I dette innlegget skal jeg se nærmere på språkprøver for voksne innvandrere med utgangspunkt i tre spørsmål: Hva måler slike prøver, hvordan brukes prøveresultatene, og hvilke konsekvenser får prøvene?

Språkprøver bygger på og befester et bestemt syn på hva språk og språkferdigheter er. I første del av innlegget vil jeg gjøre rede for de språklige verdiene som ligger til grunn for Norskprøven for voksne innvandrere. Hvordan defineres gode språkferdigheter av prøveutviklerne, hvordan vurderer man grammatiske avvik eller aksentpreget uttale, og hvilken status har den innfødte språkbrukeren som norm når innvandreres norskferdigheter vurderes? Sentralt i denne delen av innlegget er det språkpolitiske arbeidet til Europarådet og det felles europeiske rammeverket for språk.

I andre del av innlegget ser jeg nærmere på bruken av prøveresultatene. Mens det å ta en språkprøve tidligere var et frivillig tilbud til de som ønsket å dokumentere språkferdighetene sine, har det blitt stadig vanligere, både i Norge og internasjonalt, at det stilles eksplisitte språkkrav ikke bare ved ansettelse og opptak til høyere utdanning, men også for permanent opphold og statsborgerskap. Med det har språkprøver fått en innvandringsregulerende funksjon, og det er relevant å undersøke i hvilken grad språkprøver inngår som element i strukturell rasisme. Sentralt i denne delen er en undersøkelse av språkkrav for opphold og statsborgerskap i Europa, men jeg vil også komme inn på språkkrav i utdanning og arbeidsliv.

Med denne bruken av språkprøver i innvandrings- og integreringspolitikken har språkprøver fått en stadig viktigere og kanskje mer problematisk rolle. I siste del av innlegget skal jeg se nærmere på konsekvenser av språkprøver og diskutere dette i sammenheng med begrepet testetikk og kritisk språktesting. Her vil jeg også presentere det NFR-finansierte prosjektet IMPECT ved HVL som ser nærmere på konsekvensene av de nylig innførte språk- og kunnskapskravene for statsborgerskap med særlig fokus på innvandrere med lite skolegang.

 

Stian Hårstad, NTNU

Å tale til øyet – skriftmediert muntlighet før og etter den digitale revolusjonen

De siste tiåras omfattende digitalisering har i mange språksamfunn ført med seg en kraftig økning i skriftbasert kommunikasjon på ulike plattformer. I takt med denne utviklinga har sosiolingvistiske studier kartlagt ei betydelig normpluralisering innafor det skriftlige domenet, ikke minst i form av det som på engelsk blir kalt «vernacularisation», altså økt forekomst av ulike folkemålspraksiser i skrift. Dette innlegget vil ta for seg språkbruk som på ulike vis utfordrer både vedtatte skriftnormer og tradisjonelle (forestilte) grenser mellom muntlighet og skriftlighet, det som mange kjenner som «dialektskriving» eller «snakkeskriving». Et hovedmål vil være å se slike praksisformer mot en historisk bakgrunn, for sjøl om vi i den digitale æraen støter på «dialektskriving» langt oftere enn før, dreier det seg i prinsippet om fenomener som har lange røtter. Den repertoarutvidelsen som skriftdomenet i vår tid gjennomgår ved å ta opp i seg noe av den stilistiske bredden som tidligere har særprega det muntlige domenet, kan nemlig gjenfinnes i mange slags eldre, ikke-digitale tekster, noe som vil bli belyst i dette innlegget. Særlig vil jeg ta for meg fenomenet øyedialekt (eng. «eye-dialect»), kort sagt tegnbruk som skal illudere muntlighet/dialektalitet uten at den representerer forskjeller som reelt sett er fonologisk signifikante, for eksempel skjitflaks for ‘skitflaks’. Denne formen for meningsskaping er et interessant eksempel på hvordan det innfløkte samspillet mellom muntlighet og skriftlighet kan utnyttes. Dermed håper jeg å kunne få fram at skrift ikke bare er en sosialt nøytral teknologi som simpelthen fyller en medierende funksjon, men at staving og skriving også er symbolsk ladde praksiser som fortjener mer språkvitenskapelig oppmerksomhet – ikke minst i en epoke der skriftligheten er så inngripende i alles hverdagsliv.

 

Merete Anderssen, UiT Norges arktiske universitet

Argumentplassering i norsk

Norsk er et språk som i liten grad tillater ordstillingsvariasjon, med noen ganske få (relativt veldokumenterte) unntak. Blant disse finner vi såkalt subjektsveksling (1), objektsveksling (2), og dativveksling (3).

(1) Hvorfor ville de ikke/ikke jentene dra på festen?
(2) Maria kjøpte den ikke/ikke den.
(3) Simon ga jenta sjokoladen/sjokoladen til jenta.

Gjennom årene har jeg vært involvert i flere studier av nettopp disse fenomenene hvor vi forsøker å forstå hvilke faktorer som påvirker ordstillingsvariasjonen hos voksne morsmålstalere, og hvordan den læres i første- og andrespråkstilegnelse. I tillegg har vi undersøkt i hvilken grad subjektsveksling og objektsveksling har overlevd i amerikanorsk, også dette med tanke på hvilke faktorer som påvirker innlæring og vedlikehold av disse strukturene i arvespråket. I dette foredraget sammenfatter jeg disse studiene og presenterer samtidig noen nye resultater fra to studier av objektsveksling og dativveksling hos norske morsmålstalere hvor vi også har data fra reaksjonstid.

Til toppen av sida

 


 

Dugnadsgrupper

 

Det blir arrangert fire dugnadsgrupper som det er mulig å sende inn sammendrag til. Fristen for innsending er den samme som for det ordinære programmet: 15. august. Sammendrag danner utgangspunkt for et innlegg på 20 minutter (i tillegg kommer 5 minutter til spørsmål og svar). Sammendrag skal leveres som pdf-filer med 25 mm marger, 12 pkt skrift og enkel linjeavstand. Omfanget skal være maks 500 ord, ekskludert referanser og ev. eksempler og figurer.

Merk at sammendragene sendes direkte til e-post-adressen(e) for kontaktpersonen(e) for gruppa og ikke via EasyChair!

De fire dugnadsgruppene er:

  1. Språk og makt. Ansvarlige: Rikke van Ommeren & Irmelin Kjelaas (NTNU).
  2. Språklige og semiotiske landskap. Ansvarlige: Anja Pesch (INN), Ragni Vik Johnsen (UiT) & Gro-Renée Rambø (UiA).
  3. Målføresynopsisen i ny drakt: Bruksdøme og framtidsvisjonar. Ansvarlige: Gyri Smørdal Losnegaard, Randi Neteland, Peder Gammeltoft & Oddrun Grønvik (UiB).
  4. Bruk av forced alignment i nordisk språkforskning. Ansvarlige: Björn Lundquist (UiT), Sverre Stausland Johnsen (UiO) & Nathan Young (UiO)

 

Gruppe 1: Språk og makt

Ansvarlige: Rikke van Ommeren & Irmelin Kjelaas (NTNU)

Kontaktperson: Rikke van Ommeren, rikke.van.ommeren@ntnu.no

Målet med dugnadsgruppa er å belyse forholdet mellom språk og makt i det norske språk­samfunnet. Koplinga mellom språk og makt er et sentralt tema innenfor den sosiokulturelle språkvitenskapen. Det er forska på i sin egen rett, men blir også svært ofte tematisert mer indirekte, ikke minst på grunn av den betydninga (språk)ideologi har blitt tillagt i sosiokulturelle forklaringsmodeller for språklig variasjon og endring de siste tiårene. Studier av språklige forhold har også bidratt til å kaste lys over sosiale og kulturelle prosesser og mekanismer, med teoretiske implikasjoner ut over språkvitenskapen.

Forskninga det er snakk om, kan ha vesentlige implikasjoner for så vel den individuelle språkbrukeren som språksamfunnet. De språkbrukerne som forskninga direkte eller indirekte omhandler, befinner seg gjerne i en minoritets- og avmaktsposisjon, og makt- og dominans­forhold har også potensielle konsekvenser for utviklinga av språk i Norge.

Det overordna temaet for dugnaden er vidt, og vi ønsker ei rekke temaer og språkviten­skapelige tilnærminger velkommen. Noe av hensikten er nettopp å samle forskningsbidrag som ellers ofte sorteres under ulike disiplinære faner, men som kan bidra til å lyssette hverandre på fruktbare måter. Eksempler på både overordna og mer konkrete temaer er:

  • Manifestasjoner av makt og dominansforhold i språk og tekst – herunder både muntlige, skriftlige og multimodale tekstuttrykk
  • Språkets betydning i konstruksjonen av maktforhold mellom individ og/eller grupper, for eksempel mellom majoritets- og minoritetsgrupper definert av språk, kultur, etnisitet, sosial klasse, kjønn, alder, religion, seksuell legning eller lignende  
  • Makt- og prestisjeforhold mellom språk og varieteter slik de kommer til uttrykk i språklige praksiser, synkront og/eller diakront   
  • Språkpolitikk og språkplanlegging med implikasjoner for forholdet mellom språk og/eller grupper av språkbrukere, herunder språknormering
  • Språkopplæring og språk i opplæring
  • Mfl.

 Tilbake til "Dugnadsgrupper"

Gruppe 2: Språklige og semiotiske landskap

Ansvarlige: Anja Pesch (INN), Ragni Vik Johnsen (UiT) & Gro-Renée Rambø (UiA)

Kontaktperson: Gro-Renée Rambø, gro-renee.rambo@uia.no

De siste tiårene har studiet av visuelle språklige uttrykk i ulike fysiske og sosiale rom, såkalte språklige landskap, vokst fram internasjonalt som et sentralt forskningsfelt i ulike forgreininger av den sosiokulturelle språkvitenskapen. Etter hvert har også andre tegnressurser enn de reint skriftspråklige blitt inkludert under betegnelsen semiotiske landskap. Forskningsfeltet er høyst tverrvitenskapelig, og det henter teoretiske perspektiver fra blant annet anvendt lingvistikk, sosiolingvistikk, antropologi, sosiologi, psykologi, pedagogikk, kulturgeografi og språkplanlegging, og forskningen setter søkelys på temaer som flerspråklighet, literacy, multimodalitet, språkhistorie og språkpolitikk.

Hovedhensikten med denne dugnadsgruppa er å framheve ulike perspektiver og tilnærminger i aktuell forskning på språklige og semiotiske landskap i Norge. Språklige og semiotiske landskap har særlig det siste tiåret fått oppmerksomhet fra forskningshold i Norge, men dette har først og fremst vært spredte initiativ fra forskere ved de ulike forsknings- og undervisningsinstitusjonene. Dugnadsgruppa om språklige og semiotiske landskap ønsker å bidra til å etablere videre dialog og samarbeid mellom forskere innenfor dette forskningsfeltet.

Mobilitet, forandringer i demografi og politiske føringer gjør også at språklige og semiotiske landskap forandrer seg. Samfunnet er preget av et stort språklig og kulturelt mangfold. Dette kommer fram på mange ulike arenaer, for eksempel i arbeidsliv, skole og barnehage. Både de nye læreplanene i fagfornyelsen og rammeplanen for barnehagen retter oppmerksomhet mot flerspråklighet som ressurs. I tillegg inviterer teknologiske nyvinninger i stadig større grad til å utvide forståelsen av landskap til å også gjelde virtuelle landskap. Språklige og semiotiske landskap tilbyr en inngang til å utforske blant annet hvordan diskurser om språklig mangfold og inkludering kommer til uttrykk på disse arenaene og hvordan semiotiske landskap forandres (eller ikke) som følger av språk- og utdanningspolitiske planer.

Kort sagt kan det å utforske lingvistiske landskap (stedlige som virtuelle) gi nye innsikter i språkideologiske diskurser, språklige maktforhold og sosiokulturelle endringer mer generelt. Vi ser også stort potensiale i dette feltet for tverrfaglig samarbeid mellom ulike språkfag og lærerutdanningene, og ønsker å legge til rette for dette i dugnadsgruppa.

Spørsmål som dugnadsgruppa kan belyse er eksempelvis:

  • Hvilke problemstillinger er man opptatt av og hvilke teoretiske perspektiver og metodiske verktøy er fruktbare?
  • Hvordan kan studiet av ulike språklige og semiotiske landskap gi oss økt kunnskap om språklig mangfoldige samfunn og hierarkier i en norsk sammenheng? 
  • Hvordan kan nærliggende eller like landskap representere ulike former for (u)synliggjøring?
  • Hvilke virtuelle språklige landskap er relevante en norsk kontekst, og hvordan konstrueres språklige landskap på og gjennom digitale plattformer?
  • Hvordan kombineres «ovenfra»- og «nedenfra»-perspektiver i samme landskap?
  • Det er etter hvert mange eksempler på at (planlagte) endringer i språklige landskap har blitt oppfatta som svært kontroversielle og resultert i til dels bitre konflikter i skjæringsfeltet mellom språk og samfunn. Hvorfor er det slik, og hva er status per i dag for landskap der slike konflikter har kommet til uttrykk?
  • Språklige/semiotiske landskap er ikke bare geografiske, kulturelle og sosiale, men også historiske rom. På hvilke måter kan den historiske dimensjonen komme til uttrykk i studier av slike landskap?Hva konserveres i de språklige landskapene, og hva er mer dynamisk og foranderlig? 
  • Ifølge internasjonal forskning på språklige landskap er både endring i demografi, turisme og lokale aktører med på å forme språklige landskap og steders identiteter. Hvilke prosesser og hvilke aktører er med på å forme språklige landskap på kort og lang sikt i ulike norske kontekster? Hvordan påvirkes språklige og semiotiske landskap av språkpolitiske, utdanningspolitiske og sosiokulturelle endringer mer generelt? 

Tilbake til "Dugnadsgrupper"

Gruppe 3: Målføresynopsisen i ny drakt: Bruksdøme og framtidsvisjonar

Ansvarlege: Gyri Smørdal Losnegaard, Randi Neteland, Peder Gammeltoft & Oddrun Grønvik 

Kontaktperson: Randi Neteland, randi.neteland@uib.no

Ta elles gjerne kontakt med Randi Neteland, randi.neteland@uib.no, eller Gyri Smørdal Losnegaard, gyri.losnegaard@uib.no, viss du har spørsmål om synopsisen eller nettsida.  

Målføresynopsisen er ein del av norsk kulturarv som dokumenterer mangfaldet i dei tradisjonelle norske dialektane. Med einsarta krav til informantar og ei finmaska geografisk fordeling over heile landet, gir målføresynopsisen både detaljert informasjon om einskilddialektar og store data om språklege fenomen i dei norske dialektane før 1950. Dei siste åra har Språksamlingane gjennomført ei findigitalisering av synopsisen med tanke på søk etter og visning av einskilddøme, transkripsjon og tilhøyrande kartvisning. Hausten 2021 skal den digitaliserte versjonen av synopsisen få ei ny og forbetra nettside under Språksamlingane, og slik gjerast lett tilgjengeleg både som notidig fagressurs og som kulturobjekt.

Med denne dugnadsgruppa ønsker vi å tematisere målføresynopsisen som forskingsmateriale. Vi vil presentere målføresynopsisen og den nye nettsida der ein kan søke i den digitaliserte versjonen av synopsisen, samt invitere føredragshaldarar til å presentere korleis dei har brukt målføresynopsisen i forskinga si og korleis dei ser for seg at synopsisen kan brukast i framtida. Vi vil også arrangere ein paneldiskusjon om målføresynopsisen sin verdi for forsking på norske dialektar i dag, kva for utviklingsbehov dette kan føre med seg, og diskutere framtidsvisjonar og moglege forskingsprosjekt som tek i bruk målføresynopsisen på ulike vis. Vi inviterer alle som er interesserte i bruk av målføresynopsisen i forsking på norske dialektar i fortid og framtid til å sende inn samandrag.

Tilbake til "Dugnadsgrupper"

Gruppe 4: Bruk av forced alignment i nordisk språkforskning

Ansvarlige: Björn Lundquist (UiT), Sverre Stausland Johnsen (UiO) & Nathan Young (SU & UiO)

Kontaktinformasjon: Björn Lundquist, bjorn.lundquist@uit.no; Sverre Stausland Johnsen, stausland.johnsen@gmail.com; Nathan Young, nathan.young@biling.su.se

Forced alignment (FA) er en metode for automatisk kopling mellom en lydfil og en transkripsjon, der ordgrenser og segmentgrenser identifiseres med en millisekunds presisjon. Metoden har blitt brukt på flere ulike språk og i ulike forskningsfelt, særlig sosiofonetikk, men også L2-forskning, dialektologi, psykolingvistikk og teoretisk lingvistikk. Med hjelp av FA kan man automatisk og raskt ekstrahere store mengder akustisk informasjon på fonetisk nivå fra talespråkskorpus eller psykolingvistiske elisiteringseksperiment. I de nordiske språkene har denne metoden ikke blitt brukt, av den enkle grunn at det ikke tidligere har eksistert tilgjengelige ressurser. I de siste årene har Nathan Young (SU/UiO/UiT) utviklet ressurser for svensk, norsk og til en viss grad dansk for FA.

I denne workshopen fokuserer vi på et kommende prosjekt som har til formål å segmentere tilgjengelige norske talespråkskorpus (NoTa, UPUS) og databaser (Nordic Word order Database). Vi kommer mer generelt til å diskutere hva man kan bruke FA til, og hvilke muligheter FA gir for ny forståelse av pågående og tidligere dialektendringer og oppkomsten av nye sosiolekter. Vi titter både på segmentelle data, f.eks. forandringer i vokaluttale i tid og rom, og suprasegmentelle data, f.eks. hvordan trykk- og aksentmønstre varierer i ulike dialekter og ulike syntaktiske kontekster.

Vi håper også å dekke nye bruksmåter av FA i psykolingvistisk forskning, der FA kan gi nøyaktig informasjon om pauser, språkplanlegging og språkfeil, og i tillegg andrespråksforskning.

Vi kommer til å stå for flere av innleggene selv, men åpner også for andre presentasjoner fra øvrige deltagere.

Tilbake til "Dugnadsgrupper"

Til toppen av sida