Relativt få historiske kilder nevner urfolkspersoner som hadde et annet kjønn enn mann eller kvinne og deres posisjon i samfunnet, og hvis, så i en forvrengt og eurosentrisk framstilling. Allikevel vet vi blant annet fra missionærene sine beretninger og forskningsnotater til antropologer og lingvister at kjønnsroller og -systemer i mange urfolkssamfunn var forskjellig til hva de var kjent med i Europa.
Helt siden første kontakt ble ikke-europeiske befolkningsgrupper samlet sett forestilt som seksuelt umoralske for å rettferdiggjøre erobring og kjønnsmangfold ble ofte forstått gjennom å lese det som uttrykk for seksualitet eller som sykdom/avvik. Denne diskursen gjorde det mulig å kontrollere, misbruke og utnytte deres kropper, land og sinn. Som blant andre antropolog Sally Engle Merry har argumentert, er det dype sammenhenger mellom kontroll over kroppen og kontroll over staten. Å politisere kjønn, familie og seksualitet, og moralsk bedømme det, har blitt brukt som et kolonialt verktøy over hele verden.
Men hvordan har det påvirket hvordan vi forstår kjønn i dag?
Og hvorfor er autoritære regimer og demokratifiendtlige organisasjoner i dag så opphengt i et normative forståelse av at det finnes bare to kjønn?
Velkommen til samtale med lørdagens innleder Lena Gross.
Lena Gross er seniorforsker ved Nordområdeavdeling ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Hen har doktorgrad i sosialantropologi (UiO) og har arbeidet som postdoktor og førsteamanuensis i urfolksstudier ved Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet.
Gross’ primære forskningsinteresser er kunnskapshierarkier, koloniale strukturer/relasjoner og deres innvirkning på hvordan kjønn forstås og utøves, samt ressursutvinning i Sápmi og Canada. Hen arbeider teoretisk og metodisk i skjæringspunktet mellom dekoloniale/urfolks/queer/kjønnsstudier og sosialantropologi.
Filosofisk samtaler er en uavhenging organisasjon, men samarbeider med Senter for arktisk humaniora ved UiT Norges universitet. Program for høsten 2026 finnes her.