Beredskapsseminaret på ISK: Litteratur som beredskap. Samene og «sameproblemet»

Abstract

Verden blir stadig mer polarisert og ustabil. Hva vil kunne fungere som samfunnsmessig lim i et stadig mer heterogent og splittet norsk samfunn? Hvilken rolle vil kunsten og litteraturen kunne spille? Det ser umiddelbart ikke så lovende ut når det gjelder litteraturen – vi leser mindre litteratur enn før og litteraturens offentlige betydning er redusert. I foredraget vil jeg se nærmere på hvordan samene og samefolkets stilling i samfunnet tematiseres i litteraturen, hvilke reaksjoner det fører til i den litterære resepsjonen og i den offentlige debatten og, i forlengelsen av det, litteraturens vilkår og muligheter til å kunne fungere som sammenbindende kraft. Jeg har begrenset meg til tre hovedverk, og foruten Kathrine Nedrejords Sameproblemet (2024) er det to eldre verk, nemlig Johan Turis Min bok om samene (1910) og Knut Hamsuns Markens grøde (1917).

Biografi
Lisbeth P. Wærp, professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiT–Norges arktiske universitet, har doktorgrad på Ibsens dramatikk og arbeider innenfor flere ulike forskningsfelt: Ibsen (pågående bokprosjekt om korrupsjon i Ibsens samtidsdramatikk), arktisk litteratur (medlem av forskningsgruppen Arctic Voices), urfolks- og minoritetslitteratur, litteratur og etikk, adaptasjon av litteratur til film. President i The International Ibsen Committee (IIC) 2018-2024. Redaktør av Edda 2005-2010. 

Beredskapsseminaret på ISK

Beredskap mot en rekke eksterne trusler er i høysetet for den norske regjeringens satsning i ‘totalforsvarsåret’ 2026 og overskuelig framtid. Dette gjenspeiles også i UiT Norges arktiske universitets strategi og prioriteringer. I en tid preget av ustabilitet, usikkerhet og økt polarisering inviterer vi til en seminarserie som undersøker rollen kultur, med vekt på kunst, litteratur, media og språk, spiller i forståelser av, diskusjoner om og utøvelser av beredskap i nord.

Avledet av grunnbetydningen ‘å være beredt’, forstås beredskap som det å være forberedt til håndteringen av uønskede hendelser. Denne forståelsen åpner for måter å bruke ‘beredskap’ som et analytisk begrep i forskning på kulturens estetiske uttrykk og betydning i samfunnet, der tilknyttede termer som beskyttelse, resiliens, toleranse og motstand gjør seg gjeldende. Samtidig er begrepets bruk i dag spesielt knyttet til svært konkrete og praktiske sivile og militære tiltak igangsatt av det offentlige for å beskytte sivilsamfunnet mot krig, terrorangrep, naturkatastrofer og pandemi. I slike kontekster er beredskapens suksess i ulike grader avhengig av sosial konsensus og samarbeidsvillighet. På den positive siden kan beredskap styrke det sosiale samholdet. På den andre siden kan beredskapsbehovet også utnyttes politisk, til utviklingen av mer autoritære styreformer der interessemotsetninger og dissens innad i samfunnet dysses ned eller overstyres av staten.

I den sammenheng spiller kunsten, litteraturen, (den frie) pressen og humaniora, med sine kritiske og analytiske blikk og mangfoldige måter å forstå verden på, en avgjørende rolle i bevaringen av demokrati, menneskeverd og natur. Gjennom analyser og diskusjoner av kunst, litteratur, media og språk, undersøker Beredskapsseminaret muligheter og problemer knyttet til betydninger og praksiser av beredskap.  

Beredsskapsseminaret arrangeres hver måned på Institutt for språk og kultur (SVHUM-bygningen) – følg oss på Tavla!

Velkommen!

Beredskapsseminaret på ISK organiseres av forskningsgruppa Arctic Voices