Forståelse av fortid: arkeologiens teorigrunnlag
About the course
Emnet er obligatorisk for bachelorstudenter i arkeologi som ønsker å søke opptak til masterprogrammet i arkeologi i Tromsø, dette gjelder studenter som søkte opptak 2011-2013.
Emnet kan også inngå som valgemne i bachelorgraden i arkeologi og passer som valgemne i historie, religionsvitenskap, sosiologi og sosialantropologi.
Emnet kan tas som enkeltemne.
Emnet gis annethvert år.
Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.
Emnet skal gi studenten dypere innsikt i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt. Hovedvekten legges på å presentere og problematisere teoretiske retninger som er anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser. Disse settes i sammenheng med teoriutviklingen også utenfor arkeologien. Det vil bli diskutert hvordan og i hvilket omfang samfunn og politikk påvirker den arkeologiske forskningen.
Admission reguirements
Anbefalte forkunnskaper: Det anbefales at man har gjennomført ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie
Objective of the course
Etter bestått emnet skal studenten har følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha:
- innsikt i sentrale posisjoner i den nyere teoretiske debatten innen skandinavisk og internasjonal arkeologi
- kjennskap til og kritisk forståelse av teoretiske retninger som har vært anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser
- en dypere forståelse av sammenhengen mellom teori, fagets utvikling og den samfunnspolitiske kontekst
- forståelse av sammenhengen mellom arkeologisk teori og den generelle vitenskapsteoretiske utviklinga
- kunnskap om forskningens relasjon til samfunn og samtid
- grunnlag for å påbegynne forskerutdanning på masternivå
Ferdigheter
Studenten skal:
- kunne plassere arkeologiske vitenskapelige tekster i forhold til ulike teoretiske retninger
- kunne redegjøre for hovedtrekkene innen en rekke teoretiske vinklinger i arkeologien
- kunne gi en kritisk evaluering av arkeologiske tolkninger og teorier
- kunne relatere den arkeologiske teoridebatten til teoretiske strømninger utenfor faget samt til hvordan samfunnsmessige og politiske forhold påvirker den teoretiske orienteringen
- kunne skille kritisk mellom en rekke ulike teoretiske posisjoner
Teaching methods
Undervisning består av forelesninger og seminar.
Det gis 6 dobbeltimer med forelesning og 6 dobbelttimer med seminar og gruppearbeid.
Mens forelesningene bidrar til å gi studenten en skisse av teoretiske perspektiver og problem, skal studenten gjennom seminarene få trening til selvstendig å gi uttrykk for holdninger og meninger omkring ulike teoretiske innfallsvinkler, både skriftlig og muntlig.
Language of instruction and examination
Undervisningsspråket er norsk.
Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.
Recommended reading/syllabus
Pensum er på om lag 700 sider.
Pensumslitteratur ARK 2025, vår 2015
* Kjøpes på Akademisk Kvarter
** Nedlastes fra Fronter
Øvrig pensum lånes eller nedlastes fra UB
Introduksjon
*Hodder, Ian. 2012. Introduction: Contemporary Theoretical Debate in Archaeology. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 1-14.
Kognitiv arkeologi
*Renfrew, Colin. 2012. Towards a Cognitive Archaeology: Material Engagement and the Early Development of Society. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 124-145.
Marxisme og ideologikritikk
**Bender, B. 1978. Gatherer-hunter to farmer: a social perspective. World Archaeology, 10/2:204-222.
**Olsen, B. 1987. Stability and Change in Saami Band Structure in the Varanger Area of Arctic Norway, AD 1300-1700. Norwegian Archaeological Review 20(2): 65-81.
Genderteori
**Gilchrist, Roberta. 1997. Ambivalent bodies: gender and medieval archaeology. In: Moore, J. & E. Scott, Invisible People and Processes. Leicester University Press, London & New York. S. 42-58.
Strukturalisme
McGee, R. 1977. Ivory for the Sea Woman: The Symbolic Attributes of a Prehistoric Technology. Canadian Journal of Archaeology, No. 1, s. 141-49.
**Hesjedal, A. 1992. Veideristninger i Nord-Norge, datering og tolkningsproblematikk. Viking 55: 27-53.
Poststrukturalisme
**Brattli, T. & A. Svestad. 1991. Forskingshistoria og den arkeologiske praksisen. Viking 54: 105-112.
**Tilley, C. 1989. Discourse and power: the genre of the Cambridge inaugural lecture. I: Miller, D., Rowlands, M. & C.Tilley (eds.), Domination and Resistance. One World Archaeology 3. Routledge, London. S.41-62.
**Olsen, B. 2006. Scenes from a troubled engagement. Post-Structuralism and Material Culture Studies. Tilley, C., W. Keane, S.Küchler, M.Rowlands & P.Spyer (eds.) Handbook of material culture. Sage. London. S. 85-103.
¿Agency¿, strukturering og praksisteori
**Damm, C. 1998 Forhistoriske ritualer. En diskussion omkring mening og handling. I: Christensen, L. Bredholt & S.B. Sveen (eds.) Religion og materiel kultur. Aarhus Universitetsforlag. S. 44-65.
Knapp, B & P. van Dommelen. 2008. Past Practices: Rethinking Individuals and Agents in Archaeology. Cambridge Archaeological Journal 18(1): 15-34. http://journals.cambridge.org/abstract_S0959774308000024
*Barrett, John C. 2012. Agency: A Revisionist Account. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 146-166.
Postkolonialisme
Falck, T. 2003. Polluted Places: Harbours and Hybridity in Archaeology. Norwegian Archaeological Review, 36/2:105-18. http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00293650310000641
Smith, C. 2005. Decolonising the museum: the National Museum of the American Indian in Washington, DC. Antiquity 79 (304, June): 424-439. http://search.proquest.com/docview/217563621/fulltextPDF?accountid=17260
*Gosden, Chris. 2012. Post-Colonial Archaeology. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 251-266.
*Colwell-Chanthaphonh, Chip. 2012. Archaeology and Indigenous Collaboration. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 267-291.
Fenomenologi og tingteori
*Thomas, Julian. 2012. Archaeologies of Place and Landscape. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 167-187.
*Knappett, Karl. 2012. Materiality. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 188-207.
*Olsen, B. 2012. Symmetrical Archaeology. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory Today. Second ed. Polity Press, Cambridge. S. 208-228.
**Svestad, A. 2011. The Impact of Materiality on Sámi Burial Customs and Religious Concepts. Fennoscandia Archaeologica XXVIII: 39-56.
Kursorisk pensum
**Bjerck, Hein B. 2012. On the Outer Fringe of the Human World: Phenomenological Perspectives on Anthropomorphic Cave Paintings in Norway. In: Bergsvik, K.A. & Skeates, R. (eds.), Caves in Context: The Cultural Significance of Caves and Rockshelters in Europe. Oxbow Books, Oxford. p. 48-64.
Hodder, I., Shanks, M., Alexandri, A., Buchli, V., Carman, J., Last, J. & G. Lucas. 1995. Interpreting Archaeology. Finding meaning in the past. Routledge, London & New York.
**Hood, B. 1988. Sacred Pictures, Sacred Rocks: Ideological and Social Space in the North Norwegian Stone Age. Norw. Arch. Rev. 21(2): 65-84.
Myhre, B. 1991. Theory in Scandinavian archaeology since 1969: a view from Norway. I: Hodder, I. (ed.), Archaeological Theory in Europe. Routledge, London. S. 161-86.
Tilley, C., Keane, W., Küchler, S., Rowlands, M. & P. Spyer (eds.). 2006. Handbook of Material Culture. Sage Publications, London.
Thomas, J. (ed.). 2000. Interpretive Archaeology. A reader. Leicester University Press. London.
Application deadline
Assessment
Arbeidskrav
Det er obligatorisk deltakelse i minst 75 % av seminarene. I tillegg skal studenten levere inn og legge frem ca. 3 oppgaver på 2 - 3 sider (700 - 1000 ord) på seminarene i løpet av semesteret. Oppgavene /framleggene må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Eksamen består av en hjemmeeksamen på 3500 ord (ca. 10 sider) over oppgitt tekst. Eksamen skrives over 10 dager.
Karakterer fra A- E for bestått og F for ikke bestått.
Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur er falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.
Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.
Error rendering component