Introduksjon til kulturminneforvaltning
About the course
Emnet er et valgfritt fordypningsemne for studenter på bachelorprogrammet i arkeologi.
Emnet passer også som valgemne i historie, kunsthistorie, planlegging, statsvitenskap og dokumentasjonsvitenskap.
Emnet kan tas som enkeltemne.
Det forutsettes gode kunnskaper i engelsk.
Emnet skal gi en innføring i hvordan kulturminnevern og kulturminneforvaltning fungerer i det norske samfunnet, hvilken ideologi dette bygger på og de metoder som brukes i arbeidet.
Admission reguirements
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.
Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.
Objective of the course
Etter bestått eksamen skal studenten ha oppnådd følgende læringsresultat
Kunnskap og forståelse:
Studenten skal ha:
- Grunnleggende innføring i kulturminnevern og forvaltning. Dette innebefatter kulturminnevernets historiske forutsetning, lovverk og forvaltningens oppbygging
- Kunnskap om kulturminnetyper i både norsk og samisk kontekst.
- Grunnleggende innføring i noen av forvaltningens verktøyer, som Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden.
- En særlig forståelse av forholdet mellom offentlige og sivile vernestrategier.
Kurset skal også introdusere studentene til noen av de aktuelle debattene som preger dagens kulturminnevern.
Ferdigheter:
Studenten skal kunne:
- Gjøre selvstendige vurderinger av ulike elementer som spiller inn på forvaltning av kulturminner i praksis
Kompetanse
- Gjennom grunnleggende kunnskap om kulturminnevern og forvaltning som samfunnsfaktor får studenten mulighet for å tilnærme seg dette feltet fra en akademisk vinkel.
Teaching methods
Language of instruction and examination
Undervisningsspråket er norsk.
Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet
Recommended reading/syllabus
Pensum høst 2013:
(* = i eget kompendium, + =lånes eller kjøpes)
* Bertelsen, R., L. I. Hansen & B. Olsen 2002: Mellom tradisjon og modernitet: Vern av kulturminner i Nord-Norge. I: Skar, B. (red.): Kulturminner og miljø. NIKU, Oslo. s. 85-108. (23 s)
*Bertelsen, R. 2013. Kan vi være fornøyd med Norsk kulturminnefond? I Engen Trulssen og Bergan (red): Mangfoldets kulturminner - Norsk kulturminnefond 2003-2013. Røros: Norsk
kulturminnefond 2013 ISBN 978-82-998782-3-4. s.27-34
+Bjerck, H. 2001: Kulturminner fra oldtid og middelalder. I: Holme, J. (red.): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind I. Økokrims skriftserie nr. 12, s. 32-55 (24 s).
*Christensen, A.L. 2011. Kunsten å bevare. Om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge. Pax: Oslo. Avsnittene ¿Den eldre oppfatningen, Folk og elite", "J.C.Dahl og stavkirkene", "Eilert Sundt og folkets byggeskikk", "Nicolay Nicolaysen " antikvar og smaksdommer".
S 30-55. Og "Autentisitet " antikvarenes kjernebegrep". S. 210-226
* Hegstad, S. 1994: Gamle Tromsø et truet mangfold. Ottar nr. 5 1994, s. 43-57 (14 s)
* Hegstad, S. 2006: Modernisering og vern i etterkrigstidas Nord-Norge eksempelet Tromsø. I: Berg, B. & E. Niemi: Energi, modernisering og byutvikling i Nord-Norge. Rapport fra det 29. nordnorske historieseminar, hammerfest 1.-3.10.2004. Speculum boreale no. 7, s. 75-85 (10 s)
Holm Olsen, I. M., E. Myrvoll, M. Myrvoll og A. Thuestad 2011: 100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Status og scenarioer. NIKU rapport nr. 43. Rapporten kan lastes ned fra http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKURapport43.pdf
+Holme, J. 2001 (red): Del 3: Kulturminneforvaltningen i Norge. I: Holme, J. (red): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind I, s. 129-166 (37 s).
Holten Neergård, R. 2010: Verdisyn. I: Holten Neergård, R.: Vern eller vekst Konflikter mellom kulturminneforvaltningen og utbyggere i Tromsø. MA-avhandling i arkeologi, Universitetet i Tromsø s. 23-37 Avhandlingen kan lastes ned fra http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/2545/2/thesis.pdf (15 s)
Kahn, M. 2007: Kulturminneloven. I: Kahn, M.: Lærebok i kulturminnerett. S.127-320(193 s)
Konsekvensanalyser. Veiledning. Statens vegvesen Håndbok 140, s. 201-204. Veiledningen kan lastes ned fra: http://www.vegvesen.no/_attachment/61437/binary/14144 (4 s)
Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvaren rapportar nr. 31 2003 (42 s.). Veiledningen kan lastes ned fra nett: http://www.riksantikvaren.no/filestore/veileder1.pdf
*Munch Rasmussen, J. 2009: Plyndring og ulovlig handel: nytt lovverk og internasjonale forpliktelser. Primitive tider nr. 11, s. 115-123 (9 s.)
Nilsen, G. 2003: Lover og forvaltning. I: Nilsen, G.: brytninger mellom lokal og akademisk kulturminnekunnskap: En analyse av fortidsforestillinger i Nord-Troms og Lofoten, s. 131-149 (18 s). Avhandlingen kan lastes ned fra nett: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/476
Rundskriv, 02.05.2000: Nr.: T-3/00: Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Rundskrivet kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2000/t-300-kulturminne-kirke.html?id=278976 (16 s)
* Schanche, A.1996: Synspunkter på forholdet mellom bruk og vern. I: Brandtsegg, M. (red.): Kulturarv - en kilde til verdiskapning. Rapport fra konferansen i Sandefjord 23. og 24. september 1996, Riksantikvaren, s. 120-125 (6 s)
+Schanche, A. 2001: Samiske kulturminner. I: Holme, J. (red.): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind I. Økokrims skriftserie nr. 12, s. 56-61 (24 s)
Schanche, A. 2002: Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver. I: Samisk forskning og forskningsetikk. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Publikasjon nr. 2, 2002, s. 99-133 (34 s). Publikasjonen kan lastes ned fra nett: http://etikkom.episerverhotell.net/Documents/Publikasjoner-som-PDF/Samisk%20forskning%20og%20forskningsetikk%20%282002%29.pdf
* Svestad, A. 2007: "Folk er vanligvis ikke særlig villige til å snakke om de døde" Synspunkter på materialitet og samisk gravskikk. Arkeologi i norr nr. 10, s. 41-76 (35 s)
+Torvanger, Å.M. 2001: Fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg. I: Holme, J. (red.): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind I. Økokrims skriftserie nr. 12, s. 62-99 (37 s)
Lover
Lov om kulturminner (Kulturminneloven)
Loven kan lastes ned fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html
Plan og bygningsloven
Loven kan lastes ned fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/nl-19850614-077.html
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven)
Loven kan lastes ned fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/nl-19670210-000.html
Forskrifter
Holme, J. 2001 (red): Vedlegg II Forskrift om faglig ansvarsfordeling innen kulturminnevernet og om Statens Kulturminneråds nærmere oppgaver, organisasjon og arbeidsmåte av 9.2.1979, etter endring av 29.5.2000 (ansvarsforskriften. Norge. I: Holme, J. (red): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind II, s.239-246 (8 s)
Holme, J. 2001 (red): Vedlegg III Miljøverndepartementet kommentarer til ansvarsforskriften i brev av 29.5.2000. I: Holme, J. (red): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind II, s.247-252 (6 s)
Nettressurser
I tillegg vil det bli bruk av en rekke ressurser på nett, eksempelvis:
Geoweb:
http://braplan.geoweb.no/braplan/
GeoNorge:
http://www.geonorge.no/Portal/jsp/kulekart.jsp
Miljøstatus Norge:
http://www.miljostatus.no/Kart-og-miljodata/kart/
Dokumentasjonsprosjektet:
http://www.dokpro.uio.no/arkeologi/tromso/hovedkat.html
Riksantikvaren:
http://www.riksantikvaren.no/
Askeladden. http://askeladden.ra.no/sok/ (passordbeskyttet)
Kulturminnesøk: http://www.kulturminnesok.no/
NB!-registeret: http://nb.ra.no/nb/index.jsf
Fortidsminneforeningen
http://www.fortidsminneforeningen.no/
Riksantikvarieämbetet
http://www.raa.se/cms/extern/index.html
Jeg har tatt ut Sellevold 2006 (48s) og satt inn de to som er markert med rødt (33 s).
Application deadline
1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret.
1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.
Assessment
ARBEIDSKRAV:
For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha deltatt i en ekskursjon fastsatt i semesterplanen for emnet.
EKSAMEN:
Karaktergivende eksamen består av tre essays/prosjektarbeid, hver på ca 5 sider (ca. 2000 ord eksklusive litteraturliste) som leveres til nærmere oppgitte frister. De to første arbeidene må være ferdigstilt og godkjent før siste innlevering. Endelig karakter settes ved at innholdet i mappen sensureres samlet til slutt.
Karakterer fra A-E for bestått eksamen og F for ikke bestått.
KONTINUASJONSEKSAMEN:
Dersom de tre skriftlige besvarelsene samlet vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse som vurderes sammen med de to første beståtte besvarelsene.
Error rendering component