Elektronikk, ingeniør

• Generell studiekompetanse eller realkompetanse

eller

• Fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere) eller nyere godkjent teknisk fagskole etter lov om fagskoleutdanning

Flere opptaksveier:
Mangler du studiekompetanse, men har yrkesfag eller fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Elektronikk via Y-vei.

Antall studieplasser:
5

Poenggrense:

Poenggrenser for opptak til høsten 2025:

• Ordinær kvote: Alle kvalifiserte
• Førstegangsvitnemålskvote: Alle kvalifiserte

Program description

Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk, og du kan bli en av de som forstår hvordan det virker. Elektronikk-ingeniører spiller en sentral rolle i fremtidig bærekraft og bygger teknologien til blant annet smarthus, selvkjørende biler, medisinsk teknologi og all elektronisk kommunikasjon.

Gjennom studiet vil du lærer å konstruere, drifte, programmere og vedlikeholde elektronikk. Videre skal data kommuniseres over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Studiet gjør deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, uavhengig av bransje.

En oversikt av faglig innehold gis best under fanen «Oppbygging av studiet».

Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller prosjekter, som gir studentene praktiske erfaringer. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien eller knyttet opp mot forskningen ved UiT. Oppgaven er forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid.

Elektronikkstudenter har deltatt i internasjonale student-prosjekter som blant annet: G-Chaser i samarbeid med University of Colorado/NASA, og RaPTeX i samarbeid med ESA.

I 2022 ble et nytt studentsatellittprosjekt UNICube startet og som elektronikkstudent vil du kunne ta del i dette prosjekt. I forbindelse med prosjektet er det inngått et samarbeid med Andøya Space. Les mer om studentsatellitten her.

Som en del av UNICube er studentene for øyeblikket en del av NASA og Andøya Space’s GHOST-mission med sitt eksperiment SERPENT. Dette Dette ble skutt opp fra Andøya Space i november 2025. Les mer om SERPENT her.

Learning outcomes

Detaljert læringsutbyttebeskrivelse finner du i gjeldende studieplan.

Job prospectives

En elektronikk-ingeniør fra UIT kan konstruere, drifte, programmere og vedlikeholde elektronikk innenfor et bredt felt. Eksempler på dette er konstruksjon og utvikling av elektriske kretser, programmering av mikrokontrollere, design av kommunikasjonssystem, programmering av FPGA og PLS, instrumentering og regulering av styresystemer.

Det er jobbmuligheter innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer nasjonalt eller internasjonalt. Noen eksempler kan være: olje- og gassindustri, industri og produksjon, produktutvikling, programmering, telekommunikasjon, ressurs- og miljø-overvåking, transport og som ingeniør ved ulike sykehus eller i konsulentselskaper.

Eksempler på bedrifter og institusjoner som kan være aktuelle etter endt utdanning som Elektronikk-ingeniør er:

• Forsvaret
• Innen industri og produksjon som ABB
• Som ingeniør ved ulike sykehus, f-eks UNN
• SINTEF
• T&G
• Zolve
• Maritime Robotics
• NORCE
• Statnett
• Statkraft
• Airbus Defence and Space AS
• Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Defence&Aerospace, Seatex, Satellite Services
• Telekommunikasjon som Nkom og Telenor
• Eidel
• Innen transport, Bane NOR, Avinor
• Olje- og gassindustri som National Oilwell Varco Norway og Equinor
• Konsulentselskaper.

Access to further studies

Studiet kvalifiserer til 2-årig påbygning til Sivilingeniør ved UiT i Narvik innen Elektroteknikk eller Satellitt- og Droneteknikk. Det er krav om bestått minimum 25 stp matematikk, 5 stp statistikk og Fysikk 2 eller tilsvarende fra ingeniørstudiet.

Bachelorutdanningen gir også grunnlag for videre studier ved NTNU og andre universiteter.

Ved campus Narvik kan du også ta ettårig påbygning i Datateknikk for ingeniører.

Study plan

Language of instruction

Undervisningsspråket for emnene som inngår i programmet er i hovedsak norsk. Undervisningsspråk for det enkelte emne står angitt i emnebeskrivelsen.

Litteratur i form av lærebøker og kompendier vil som oftest være på engelsk eller norsk.

Teaching and assessment

Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte uke 30 - 31 - 32 med tre uker undervisning i matematikk. Det kan søkes om én måned ekstra støtte fra Lånekassen pga tidlig oppstart.

3-semester Elektronikk er en 3-årig fulltids campusbasert ingeniørutdanning og hovedregelen er at studentene møter fysisk til forelesninger. Skoleeksamener avlegges i Narvik. I tillegg gjøres alt av labøvinger og lignende på campus Narvik.
3-semesterordninga er for deg som har generell studiekompetanse, men ikke den fordypningen i matematikk (R1+R2) og/eller fysikk (FYS1) som er nødvendig for å studere til bachelor i ingeniørfag.

Dette er også et tilbud til deg som allerede har disse fagene, men som ikke føler deg helt trygg på kunnskapene dine – kanskje etter flere års fravær fra skolegang.

Som student på 3-semesterordninga er du registrert som student på bachelor i ingeniørfag, og du følger studieprogrammet ditt i tre år. Men det første året følger du et spesielt opplegg i matematikk og delvis også i fysikk. De andre fagene følger du på normal måte sammen med de ordinære studentene. Samlet studietid utgjør tre år pluss 2-3 uker før ordinær studiestart og to helgesamlinger i hvert semester. Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret. Fra og med 2. studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag.

Tilbud om 3-semesterordning er kun mulig ved UiT, studiested Narvik.

Strukturen i 3-semesterordningen

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emne-ansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved-vurderingsform. I tillegg inngår ofte obligatoriske teoretiske og praktiske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.