Forskningsdataportalen

Hva er FAIR-prinsippene?

FAIR-prinsippene for data har som mål å gjøre data så gjenbrukbare som mulig. Siden de ble publisert i 2016, har disse veiledende prinsippene blitt vedtatt av forskningsinstitusjoner, finansieringsorganer, beslutningstakere og utgivere over hele verden. Ved UiT Norges arktiske universitet danner FAIR grunnlaget for våre Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata.

FAIR står for «Findable» (gjenfinnbar), «Accessible» (tilgjengelig), «Interoperable» (samhandlende), og «Reusable» (gjenbrukbar):

• Gjenfinnbare data er søkbare for både mennesker og maskiner, takket være persistente identifikatorer (f.eks. DOI-er) og rikelig metadata (informasjon om data).
• Tilgjengelige data kan hentes ut av både mennesker og maskiner, underlagt restriksjoner der det er nødvendig.
• Samhandlende data kan brukes på tvers av systemer og plattformer og kombineres med andre datasett, takket være åpne filformater og standardisert metadata.
• Gjenbrukbare data er grundig beskrevet og har klare vilkår for gjenbruk.

Det finnes mange ressurser som går i dybden på FAIR, som for eksempel “How to FAIR” og OpenAIREs “How to make your data FAIR”. Den enkleste måten å følge FAIR-prinsippene på er imidlertid å arkivere dataene dine i et pålitelige forskningsdataarkiv.

Det er viktig å merke seg at FAIR-prinsippene ikke er strenge regler eller standarder, men snarere et sett med veiledende prinsipper. Målet er å gjøre dataene dine så FAIR som mulig, samtidig som man erkjenner at det kanskje ikke alltid er mulig å gjøre dataene «helt» FAIR.

Det å følge FAIR-prinsippene betyr ikke nødvendigvis at data må gjøres åpent tilgjengelige for alle. Juridiske eller etiske hensyn kan hindre åpen publisering av forskningsdata. Det er imidlertid fortsatt mulig å følge FAIR-prinsippene ved å gjøre data «så åpen som mulig, så lukkede som nødvendig». Dette kan for eksempel innebære å arkivere data i et forskningsdataarkiv hvor metadata er åpent tilgjengelige, men tilgangen til selve dataene er begrenset.

Hva er CARE-prinsippene?

CARE-prinsippene for forvaltning av urfolksdata har som mål å beskytte rettighetene og interessene til urfolk når det gjelder data om dem, deres kulturer og deres territorier.

CARE står for

• «Collective benefit» (Fordel for felleskapet): Dataøkosystemer bør utformes slik at urfolk drar nytte av urfolksdata.
• «Authority to control» (Rett til å forvalte): Urfolks rettigheter og interesser i urfolksdata må anerkjennes, inkludert deres rett til å kontrollere hvordan dataene brukes.
• «Responsibility» (Ansvar): Forskere har et ansvar for å vise hvordan data brukes til å støtte urfolks selvbestemmelse.
• «Ethics» (Etikk): Urfolks rettigheter og velferd må prioriteres i alle stadier av datalivssyklusen.

CARE-prinsippene er utformet for å supplere FAIR-prinsippene. Mens FAIR fokuserer på tekniske aspekter ved å gjøre data gjenbrukbare, legger CARE vekt på etiske og kulturelt respektfulle praksiser for dataforvaltning. Selv om CARE-prinsippene opprinnelig ble utviklet for urfolksdata, er de også relevante i sammenhenger der rettighetene og interessene til andre grupper trenger beskyttelse. Ved UiT Norges arktiske universitet er CARE-prinsippene en del av våre Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata.

Det er viktig å merke seg at CARE-prinsippene er et overordnet rammeverk som skal være kompatibelt med prinsipper utviklet av enkelte urfolkssamfunn. CARE-prinsippene har for eksempel blitt tilpasset den samiske konteksten som Sámi Ownership and Data Access Principles (SODA). For en oversikt over lokalt utformede modeller og prinsipper for forvaltning av urfolksdata, se CARE Data Maturity Model.

Husk å involvere relevante urfolkssamfunn i alle stadier av forskningsprosjektet ditt og å dokumentere deres medvirkning. For mer informasjon, se ressursene utviklet av Global Indigenous Data Alliance (GIDA) eller ta kontakt med forskningsdatagruppa ved Universitetsbiblioteket.