Rettsvitenskap - master

Rettsvitenskap - master

De fleste temaene egner seg både for liten og stor master. Nærmere problemstillinger må utarbeides innenfor temaene.

• Barn sin med- og selvbestemmelsesrett
• Likestilt foreldreskap
• Delt bosted
• Delt bosted i barneloven og andre regelverk, innhold og betydning
• Delt bosted – økonomiske konsekvenser og utfordringer
• Fast bosted for barn, analyse av nyere rettspraksis
• Fastsettelse og endring av farskap/foreldreskap
• Megling i saker der det er tvist mellom foreldrene om hvor barnet skal bo fast
• Analyse av rettspraksis vedrørende samværsrett etter barneloven
• Nektelse av samvær etter barneloven og barnevernsloven, sammenligning/analyse av rettspraksis
• Samværsrett etter barnevernsloven og barneloven, en sammenligning
• Internasjonale tvister om foreldreansvar, samvær og/eller underholdsbidrag
• Foreldreansvar etter dødsfall, vektlegging av biologisk tilknytning etter barneloven § 63 3. ledd
• Varslingsplikten etter barneloven § 42
• Tvist om foreldreansvaret
• Flytting med barn, når barnet bor med bare en av foreldrene
• Ny barnelov ble vedtatt 20. juni 2025. Loven ventes å tre i kraft tidligst våren 2027. Den nye loven kan gi grunnlag for mange nye tema, hvor man blant annet kan sammenligne dagens regler med reglene i den nye loven. 

Rettsvitenskap - master

Rettsvitenskap - master

De fleste temaene egner seg både for liten og stor masteroppgave.

• Barns rett til tilpasset opplæring/Barns rett til individuelt tilrettelagt opplæring 
• Barns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehage og eller skole
• Rettslige sider ved mobbing (strafferettslig og/eller etter opplæringslovgivningen)
• Samiske barns rett til opplæring i og på samisk
• Barns rett til med- og selvbestemmelse i barnehage og/eller skole
• Regulering av tvang i skolen

• Fremstilling og vurdering av reglene om fysisk inngrep for å avverge skade, jf. Opplæringslovens § 13-4.

• Hvordan kan skoleeier ivareta skolemiljøet når det oppdages ruspåvirkede elever på skolen og salg av narkotiske stoffer på skolens område?

Rettsvitenskap - master

De fleste temaene egner seg både for liten og stor master. Nærmere problemstillinger må utarbeides innenfor temaene.

• Avvergeplikt etter strl. § 196 sett opp mot taushetsplikten
• Omskjæring/kjønnslemlestelse av barn
• Barn som vitner i straffesaker
• Barn som fornærmede i straffesaker
• Etterforskningsskritt rettet mot barn
• Bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler rettet mot barn, eksempelvis varetektsfengsling
• Barn med alvorlige atferdsvansker, forholdet mellom tiltak etter barnevernsloven og straffelovens bestemmelser
• Fengsling av barn
• Effektive rettsmidler for barn i fengsel vurdert opp mot barnekonvensjonen artikkel 37
• Bruk av forvaring overfor barn
• Rettslig tilregnelighetsvurdering av barn som begår alvorlig kriminalitet
• Tilrettelagt avhør
• Vold mot barn
• Barneekteskap
• Ungdomsstraff
• Mekling i konfliktrådet
• Ungdomsoppfølging i konfliktrådet
• Kvalitet i tilrettelagte avhør av de yngste vitnene

Rettsvitenskap - master

Nedenfor finner du aktuelle tema for masteroppgaver innenfor formuesrett. Enkelte tema har oppført en kontaktperson som du kan ta kontakt med dersom du har noen spørsmål angående dette (eksempelvis i forhold til aktuelle veileder).

• Når har et krav oppstått før boåpning, jf. dekningsloven § 6-1 

• Forholdet mellom force majeure og hardshipklausuler (klausuler om reforhandling)

• Forbrukervern kontra andre samfunnsinteresser illustrert ved noen eksempler : (Her må man bestemme seg for hvilke eksempler det i tilfelle skal være og innta dette i tittelen. Det kan for eksempel være miljøvern (støvlettdommen), force majeure og kansellering av flyavganger i forbindelse med askeutbruddet eller forbrukerdefinisjonen i EUs betalingstjenestedirektiv)

• Forholdet mellom foreldelse, reklamasjon, passivitet og hevd som grunnlag for tap av rettigheter (evt. mellom et par av disse) 

• Ordinærreservasjonen i dekningsloven § 5-5 

• Panthavers lojalitetsplikt

• Negotiorum gestio

• Hvilke rettsvirkninger har en utenlandsk konkurs i Norge? Muligens kan emnet også snus:

• Hvilke rettsvirkninger har norsk konkurs i utlandet? 

• Grensen mellom internkontroll og compliance i forsikringsmeglingsforetak

• Utendørs arealsvikt. 

• ICSID-konvensjonen (International Centre for Settlement of Investment Disputes) 

• Avståelsesbegrepet i EMK P1-1 (eiendomsvernet) 

• Forholdet mellom håndverktjenesteloven § 9 (om tilleggsarbeid) og berikelsesgrunnsetningen

• Hevingsoppgjør når kravet er rettet mot tidligere salgsledd – forbrukerkjøpsloven § 35 femte ledd (springende regress) jf. kjøpsloven § 84 første ledd (subrogasjon). 

• Reklamasjonsfrist: Forbrukertvistutvalgets avgjørelse 14/990 i lys av Rt. 2013 s. 865 (Rustskadedommen) – omfatter reklamasjon på mangel også skader som avdekkes senere som har nær sammenheng med den opprinnelige mangelen, men som ikke utgjøre samme mangel?

• Hva innebærer kravet om at forbrukeren må gi selgeren «tilleggsfrist» for å kunne heve etter forbrukerkjøpsloven § 23 første ledd (bestemmelsen trådte i kraft 20. juni 2014 og erstatter det tidligere kravet om at forbruker kunne heve ved vesentlig forsinkelse)? 

• Forsikringsforetakets og oppdragsgiverens ansvar for forsikringsformidlerens pliktbrudd

• Forsikringsrådgivning (tema)

• Kontraktsrettslig ansvarsfrihet på ulovfestet grunnlag

• Informasjonsansvaret (anbefaling: en oppgave om informasjonsansvaret bør spisses til en type informasjon eller rådgivning, alternativt til en profesjonsgruppe).
  
  
• Regulering av unnlatelsesforpliktelser i norsk rett
  
  

• I hvilken utstrekning gjelder et krav om reklamasjonsplikt på ulovfestet grunnlag?

• I hvilken utstrekning kan restitusjonskrav være gjenstand for foreldelse? 

• Utmålingsprinsippene ved erstatning etter kontrollansvaret 

• I hvilken utstrekning kan avtaleloven § 36 anvendes mellom profesjonelle? 

• I hvilken utstrekning kan et konkursbo påberope avtalerettslig ugyldighet overfor skyldnerens kontraktsparter? 

• Restitusjon etter ugyldig cesjonsavtale

• Eiendomsrett og eiendomsrettens overgang – i norsk kontekst og i komparativ belysning (særlig om vindikasjon i like rettsforhold, f. eks. gjeldsbrevloven § 14, tinglysingsloven § 27 og lov om godtroerverv av løsøre § 1) 

• Misbruk i sameie- og servituttforhold
  
  
• Kravet om «fast tilstelling» ved brukshevd
  
  
• Grensene for allemannsretten til høsting
  
  
• Flertallsvedtak i sameie
  
  

• Ulovfestet kontraktshjelperansvar – et analyseverktøy?

• Lojalitetsplikt i ansvarlig selskap - Det har i juridisk litteratur vært vurdert om aksjonærene i aksjeselskaper har en lojalitetsplikt og innholdet av lojalitetsplikten, se f.eks. Christoffersen: Aksjeeiers lojalitetsplikt (Oslo 2019) sml. HR-2020-1947-A. Hvorvidt det gjelder en lojalitetsplikt for deltakere i ansvarlig selskap, samt innhold og rekkevidde av en slik eventuell lojalitetsplikt, har ikke vært gjenstand for tilsvarende analyser 

• Opprettelse av «Non-Fungible Tokens» - en opphavsrettslig relevant handling?

• Foreldelse av krav på beløp som kjøper har tilbakeholdt på eiendomsmeglers klientkonto 

• Kan forbrukers krav mot en næringsdrivende falle bort som følge av ulovfestede passivitetsregler?
• Barns oppreisningsansvar
• Psykisk personskade for pårørende til personskadelidte
• Naturskadeerstatning
• Erstatning for ikke-økonomisk tap etter fkjl. § 33 tredje ledd etter lovendringen som trer i kraft 1. januar 2024
• Fullmaktsbegrepet
• Kan regressdebitor påberop for sen reklamasjon ved krav fra regresskreditor? Hvilke reklamasjonsregler gjelder i så fall?
• Det dispositive utsagn – om begrepet og betegnelsen
• Kan Norge la være å fornye konsesjoner til eksisterende strømkabler til utlandet (mellomlandsforbindelser) etter EØS-avtalen?
• Avhjelp etter fkjl. § 29 og § 30 etter lovendringen som trer i kraft 1. januar 2024

• Betydningen av miljø- og bærekraftsargumenter i mangelvurderingen etter fkjl. § 15 andre ledd bokstav b (tingens holdbarhet) slik denne lyder etter lovendringen som trer i kraft 1. januar 2024.

• I hvilken grad skal domstolene anvende forbrukervernregler av eget tiltak (ex officio)? (Tema i skjæringspunktet mellom forbrukerrett og sivilprosess)

• Hvilken modell gjelder for ulovfestet direktekrav; springende regress eller subrogasjon?

---

Contact:
Lisa Mattea Elvevold

Rettsvitenskap - master

EU-/EØS-rett 

• Statens handlingsrom etter EUs fjerde energimarkedspakke (forordning 2019/942).
• EUs pakt om grunnleggende rettigheter: hvilken status har pakten i norsk rett? (stor oppgave, eller liten dersom temaet avgrenses nærmere)
• Direkte virkning og forrang i EU-retten
• Om nærhetsprinsippet
• Om de grunnleggende prinsipper i EU-retten
• Ikke-diskriminering i EU-retten
• En analyse av proporsjonalitet (forholdsmessighet) som rettsprinsipp i EU-retten
• Om kollisjon mellom EU-retten og en medlemsstats konstitusjonelle rett
• Utvikling av medlemsstatenes økonomiske ansvar for brudd på EU-retten
• Samspillet mellom Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet i lovgivningsprosessen
• EU-Kommisjonens initiativrett i lovsaker
• Prosessordningen ved EU-domstolen
• Ugyldighetssøksmål for EU-domstolen
• Traktatbruddssøksmål for EU-domstolen
• EU-domstolens rettsskapende virksomhet
• Parlamentarisme i EU?
• Den europeiske union som rettssystem
• Rettsliggjøring og europeisk integrasjon i EU
• De føderale trekk i EUs styringssystem
• EUs samarbeid i Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk
• Justis- og politisamarbeidet innenfor EU.
• Hvordan EØS-retten gjennomføres i Norge
• Institusjonene i EØS
• Hvordan er dynamikk og ensartethet gjennomført etter EØS-avtalen?
• Det indre marked/konkurranseretten
• Oversikt over de fire friheter
• Fri bevegelighet av varer
• Fri bevegelighet av personer
• Fri bevegelighet av tjenester
• Fri bevegelighet av kapital
• Forbrukervernet etter EU-retten
• Miljøvern etter EU-retten
• En EU-rettslig vurdering av monopolutsalg som alkoholpolitisk virkemiddel (En lang rekke andre titler, både generelle og spesielle, er tenkelige.)
• En oversikt over reglene om EUs økonomiske og monetære union (ØMU)
• En redegjørelse for reglene om statsstøtte etter EØS-avtalen
• EØS-rettens forbud mot nasjonal diskriminering og urfolksrettigheter
• En analyse og vurdering av den norske stats ansvar for økonomisk skade som følge av rettsbrudd etter EØS-avtalen
• Den institusjonelle utvikling av Den europeiske union
• Rettsreguleringen av den felles valuta euroen i EU
• Den europeiske sentralbanks uavhengige stilling
• Forholdet mellom Den europeiske sentralbank og Rådet i penge- og valutaforvaltningen
• Valutakursordningen for euro
• Den europeiske sentralbanks myndighet i lovsaker
• En analyse av en særlig interessant dom fra EU-domstolen kan være egnet som en oppgave.
• Tolkning av EØS-avtalen i lys av fundamentale rettigheter, se blant annet E-10/14.
• Domstolsbegrepet etter ODA artikkel 34 og norske avgjørelsesorganer. (Se nærmere EØS-rett (Haukeland/Mathisen, Bergen 2012) side 177 flg.)
• Nasjonal budsjettdisiplin som saklig hensyn ved anvendelsen av EØS-avtalens statsstøtteregler. (Se nærmere European Union Law of State Aid (Kelyn Bacon m.fl., Oxford 2013) side 11 flg)
• EØS-avtalen og statsstøtte til fiskerisektoren. (Se rapport #4 til Europautredningen: Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet (av Torben Foss) side 20 flg.)
• Tolkning av EØS-avtalen i lys av fundamentale rettigheter, se blant annet E-10/14.
• Automatisert saksbehandling i lys av EUs personvernsforordning artikkel 22
• Forskningsinstitutts konkurranse med privat næringsliv: Statlig basisfinansiering i et statsstøtteperspektiv
• Avledet oppholdsrett for tredjelandsborgere etter unionsborgerdirektivet

Fiskerirelaterte spørsmål

• Regionale rådgivende organ etter EUs felles fiskeripolitikk
• Et felles kontrollorgan innenfor EUs felles fiskeripolitikk
• Relativ stabilitet i EUs felles fiskeripolitikk
• Adgangen til fiskeressurser etter EU-retten
• Forvaltning og bevaring av fiskebestander etter EUs felles fiskeripolitikk
• Forholdet mellom EU-organer og nasjonale myndigheter i fiskeripolitikken
• An account of the Common Fisheries Policy in the European Union. Eventuelt: En redegjørelse for EUs felles fiskeripolitikk
• Tiltak fra EUs side mot Norge i handelen med fisk

Særlig om kommunal virksomhet

• Kommunens adgang til å drive næringsvirksomhet i forhold til EØS regelverket om statsstøtte 

• Kantiner / kaffebarer i kommunale idrettsanlegg
• Kommunale treningsstudio tilknyttet kommunale badeanlegg e.l. 
• Catering fra kommunale kantiner

Felles for temaene er at det undertiden skjer produksjon av tjenester fra kommunale enheter som kommer i konkurranse med private aktører. Dersom kommunen ikke kan dokumentere at driften ikke subsidieres kan dette rammes av EØS regler. 

• Offentlige innkjøp i norske kommuner

 

---

Contact:
Martin Hennig

Rettsvitenskap - master

• Statens handlingsrom etter EUs fjerde energimarkedspakke (forordning 2019/942).
• Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.
• Tilleggspensjon for unge uføre etter reglene i folketrygdlovens § 3-21. Særlig om kriteriene "alvorlig og varig sykdom" og "klart dokumentert".
• Kan legeerklæringer i visse sammenhenger være enkeltvedtak? For eksempel ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til arbeid på oljeplattform, til å ha førerkort mv.
• Rettssikkerhet i den kommunale behandling av saker som gjelder rusmiddelmisbrukere.
• Samtykke til frivillig etablering av og behandling innen det psykiske helsevernet.
• Elektroniske pasientjournaler - tilgangsstyring, taushetsplikt og etikk. Forholdet mellom personvernlovgivningen og helselovgivningen.
• Helsehjelp eller helserådgivning "over nettet" - juridiske rammer og problemstillinger.
• Kravene til forsvarlighet i helselovgivningen og i telemedisinsk praksis.
• Juridiske rammer for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren.
• Gyldighetsvurderingen etter fvl. § 41 i lys av Rt. 2009 s. 661.
• Ugyldighetsvurderingen i lys av Rt. 2011 s. 111 (Tilbakekalt drosjeløyve).
• Starttidspunktet for når saksbehandlingsfristen etter plbl. § 12-11 første punktum starter å løpe (frist for å behandle private reguleringsplanforslag).
• Forvaltningssanksjoner
• Adgangen til å kreve at forvaltningen omgjør sitt vedtak etter forvaltningsloven § 35 når Sivilombudsmannen har anbefalt dette.
• Grensen mellom forvaltningens veiledningsplikt og bindende forhåndsløfter.
• Fylkesmannens lovlighetskontroll etter kommune loven § 59.
• Redegjør for rettsregler som berører pasientens nærmeste pårørende.
• Kvalifikasjonskravet ved tilsettinger i det offentlige.
• Begrunnelsen for og innholdet i reglene om offentlig støtte til trossamfunn.
• Rettskraftsvirkningene av enkeltvedtak. Betydningen av forvaltningsloven § 34 andre ledd siste punktum for Fylkesmannens kompetanse til å overprøve enkeltvedtak.
• Reglene om rett og legitimasjon for ulike statlige organer, statsselskaper og selvstendige rettssubjekter med høy offentlig eierandel.
• Virkningstidspunkt for ugyldighet.

•  Passivitet som grunnlag rettigheter etter plan – og bygningsloven - Bjørn Halvor Wikasteen (veileder)

• Skolens handlingsrom i «mobbesaker» - herunder adgang til å flytte elever til annen skole. Skolene vegrer seg for å flytte mobberen til annen skole. Men foreligger for eksempel denne muligheten i små kommuner hvor det kun er 1 skole?  Kan en nabokommune nekte å ta imot en elev som er bosatt i en annen kommune, da kommunen kun har plikt å tilby skoleplass til kommunens egne innbyggere.

• Analyse av HR-2020-2472-P (Klimadommen) - Gir Grl. § 112 materielle rettigheter til borger, som kan prøves for domstolene?

• Ugyldige forvaltningsinngrep og den strafferettslige rettsstridsreservasjonen (etter HR-2024-2316-A - Kongsberg).

• Nødrett som rettsgrunnlag for forvaltningens inngrep.

---

Contact:
Johan Aulstad

Rettsvitenskap - master

• Kommunens adgang til å gjøre anskaffelser etter regler for «utvidet egenregi»

• Adgangen til å tilrettelegge for «lokalt næringsliv» ved offentlige anskaffelser

• Erstatning for den positive kontraktinteresse ved brudd på reglene om offentlige anskaffelser der klager kan sannsynliggjøre at klager ville fått kontrakten uten feilen, herunder utmåling av erstatning for den positive kontraktinteresse. Utmålingsdelen av spørsmålet er i svært liten grad berørt i litteraturen. Tema som tapsbegrensningsplikt, reelt tap/alternative kontrakter mv er lite behandlet i rettskildene.

Rettsvitenskap - master

• Overtredelsesvederlag for «hovedombygging»  etter plan – og bygningsloven 
• Plan- og bygningslovens forhold til EMK -  I etterfølgende godkjenningssak bruker kommunene i tillegg å beregne gebyr for ulovlig bygging, selv om de også ilegger overtredelsesgebyr
• Refusjon etter plan- og bygningsloven kapittel 18
• Krav til opparbeidelse etter pbl. § 18-1 - hvor langt rekker plikten? 
• Fordeling av netto planskapt verdiøkning under plan- og bygningsloven og jordskiftelova

Rettsvitenskap - master / Law of the Sea - master / Environmental Law - master

 

Potential Master’s thesis topics

Fundamental challenges for the Law of the Sea

• What is the relevance (if any) of the rules relating to the exhaustion of local remedies to the prompt release regime (Article 292) of the LOSC?
• EU and the Arctic Ocean.
• Jurisdiction and admissibility issues in relation to the prompt release provisions of the LOSC.
• Request for Provisional Measures, the Jurisdiction of the International Tribunal for the Law of the Sea.
• Jurisdiction of the International Tribunal for the Law of the Sea.
• The Svalbard treaty: Non-discrimination, geographical application.
• The Exploration and Exploitation of non-living resources on the Svalbard continental shelf (activities conducted by Norway and other States).
• Coastal State jurisdiction in Antarctica – Can Antarctic claimant States restrict the freedom of navigation south of 60 degrees latitude?
• An analysis of the Agreement on Enhancing International Arctic Scientific Cooperation that is currently negotiated under the auspices of the Arctic Council; possibly in comparison with the two other treaties negotiated under the Council’s auspices (Arctic SAR Agreement & Arctic MOPPR Agreement).
• Interpreting the LOSC.
• Port State Jurisdiction and the Norstar case.
• The San Padre Pio case.
• Legal significance of non-binding instruments under selected law of the sea conventions.
• The role of regional fisheries management organizations and the development of the law of the sea.
• Comparing selected law of the sea institutions from a legitimacy perspective.
• Human rights and the law of the sea.

 

Polar Issues

• The 2018 Central Arctic Ocean Fisheries Agreement.
• The Svalbard treaty: Non-discrimination, geographical application; either in general or in relation to specific issues such as snow-crab.
• The Exploration and Exploitation of non-living resources on the Svalbard continental shelf (activities conducted by Norway and other States).
• Coastal State jurisdiction in Antarctica – Can Antarctic claimant States restrict the freedom of navigation south of 60 degrees latitude?
• The role of the Arctic Council in the protection and preservation of the marine environment in the Arctic, particularly in light of climate change
• Protection of the marine environment of the Arctic high seas.
• Are the challenges with navigation in the Arctic solved with the adoption of the Polar Code?
• Regulation of Arctic Ship-Borne Tourism.
• Coastal State Regulation of Sedentary species on their Outer Continental Shelf (inter alia in context of recent Norwegian and Russian practice in the Loophole of the Barents Sea).

 

• Maritime boundaries and limits, and transboundary cooperation
• Implications of climate change and sea level rise for mobility of maritime boundaries, and loss of territory/statehood.
• The operationalization of Article 82 of the LOSC; the role of the International Seabed Authority.
• The delimitation of the continental shelf beyond 200 nautical miles: did the ITLOS get it right?
• Case studies of specific maritime boundaries that have not been settled.
• The content of the duty of restraint in Articles 74 and 83 of the LOSC – could be in the form of a case study on e.g. specific incidents in the South China Sea or elsewhere.
• Article 121 of the LOSC in light of the decision in Philippines v. China (Note: assuming the decision will be available over the next couple of months).
• Maritime boundaries and sea level rise.
• Development of hydrocarbons between Iceland and Norway.
• Legal options for transboundary Carbon Capture and Storage (CCS) activities.
• Adjusting international fisheries law to changes in abundance and distribution of transboundary fish stocks.
• Fluctuation in fisheries resources: how to achieve management context
• Role of Russian Federation in debate on marine protected areas in various international bodies.
• Joint development as a means to solve disputes over resources in contested areas.
• Compulsory conciliation under the LOSC: the case of East-Timor and Australia.
• The potential US continental shelf beyond 200 nautical miles: what is the applicable law and can the US make a submission to the CLCS?
• Creeping coastal state jurisdiction (fortrinnsvis stor master)
• May the master of a ship allow members of the crew of a foreign warship to come on board (master consent – its existence and limits)?

 

• Navigation and Maritime Security
• Regulatory challenges with autonomous ships.
• Unmanned ships and enforcement at sea.
• Shipping and the regulation of greenhouse gases.
• Legal challenges with the use of privately contracted armed security personnel on board vessels.
• Limitations on innocent passage.
• Is the problem of terrorism at sea sufficiently handled by current international law?
• Prior Notification and Authorization for Transiting Ships (inter alia in context recent incidents in South China Sea).
• Response to migration and rescue of migrants in the Mediterranean Sea.
• Are the challenges with navigation in the Arctic solved with the adoption of the Polar Code?
• Examination of the cooperation between strait/coastal states and user states in the Straits of Malacca and Singapore as a possible model for the Arctic.
• Regulation of Arctic Ship-Borne Tourism.
• Protests at sea: safety, security and freedom of speech in a maritime context.
• Ballast water management in international law.
• The rights of land-locked States.
• Legal benefits and challenges of shiprider agreements
• The legal protection of submarine cables and pipelines in peacetime
• The legal protection of submarine cables and pipelines during armed conflict

 

• Marine resources
• Marine genetic resources: legal status, marine scientific research and bioprospecting, access and benefit sharing under the CBD and under ongoing negotiations in the BBNJ process.
• Norwegian laws and regulations relating to different aspects of fisheries (e.g. transport of live fish, aquaculture, etc.)
• Marine genetic resources: marine scientific research, access and benefit sharing under the CBD and possible regulation in the new implementing agreement to the LOSC.
• The Joint Norwegian Russian Fisheries Commission in the context of the international law of the sea.
• Coastal State Regulation of Sedentary species on their Outer Continental Shelf (inter alia in context of recent Norwegian and Russian practice in the Loophole of the Barents Sea).
• Regulation of Fisheries Targeting or Impacting on Sharks by Regional Fisheries Management Organizations.
• Fisheries Access Agreements between big players and developing countries: sustainable, unsustainable, and whose responsibility is it anyway?
• IUU fishing after the ITLOS Advisory Opinion.
• Combating IUU fishing and Article 73 of the LOSC. Implications of the practice of sinking and exploding ships by Indonesia (and other States) .
• IUU fishing and vessels without nationality.
• The relationship between exploration and exploitation on the one hand, and marine scientific research on the other hand.
• The intersection between coastal State rights over the continental shelf beyond 200 nm and high seas freedoms.
• Ecosystem approach to fisheries, for instance in relation to climate change or pollution generated by fishing activities.
• Legal status of marine genetic resources in marine areas beyond national jurisdiction
• The regulation of marine scientific research in areas beyond national jurisdiction
• The conservation of biodiversity in marine areas beyond national jurisdiction
• Issues on participation in regional fisheries management organizations (RFMOs), for instance (a) Brexit; (b) their practice on cooperating non-contracting party (CNCP) status.
• Japan’s obligations in relation to whales as a non-member of the International Whaling Commission.
• Implications of expanding aquaculture activities to the EEZ.
• Conflicts and interactions between the Convention on the law of the sea and the Convention on Biodiversity
• The ecosystem approach in the Arctic

 

• Marine Environmental Protection
• Environmental impacts assessment (including in ref to UNCLOS, BBNJ, ITLOS, IEL etc.).
• The implications of the due regard principle for the right of the coastal State to exercise the jurisdiction referred to in Article 56 (and note the incorporation by the reference of Part VI (CS). (This may be an option for a 60 ECTS-thesis).
• Combating pollution of the ocean with marine debris, particularly plastics.
• Legal aspects of marine spatial planning under international law and national law.
• Identification and protection of Particularly Sensitive Sea Areas.
• Ocean based climate change mitigation measures and the law of the sea (e.g. geo-engineering).
• The role of international environmental law in the protection of the marine environment.
• The high seas treaty (legal implications, gaps, implementation...)
• Invasive alien species (for example, pink salmon (no: pukkellaks), king crab, snow crab)  
• The new plastics treaty
• The Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (no: naturavtalen)
• Noise and the law of the sea.
• Nature as a legal person: rights and legal personality of sea and ocean species.
• Climate change and the law of the sea.
• Ocean acidification.
• The general environmental principles role and function in protecting the marine environment.

 

Energy Related Topics

• Legal questions concerning electricity cables at sea.
• Navigation issues raised by floating nuclear power plants.
• Offshore renewable energy installations and the law of the sea.
• Installation of wind farms in the high seas in light of Article 89 of the LOSC.
• Harvesting geothermal energy in the Area.

 

---

Contact:
Irene Vanja Dahl

Rettsvitenskap - master

Alminnelig prosessrett

• Mulighetene til skriftlig prosess. Hvilke utfordringer og muligheter gir skriftlig prosess? 
• Plikten til å gi bevistilgang
• Målsetningen om et materielt riktig resultat. Noen stikkord: Hvordan kommer målsetningen til uttrykk i tvisteloven, hva betyr "materielt riktig resultat" i en sivilprosessuell kontekst, hvilke hindre er det på veien mot et materielt riktig resultat.
• Tvisteloven § 15-8 (amicus curie)
• Verdifastsettelse etter tvl. kapittel 17 
• Sakskostnader  
• Vernetingsregler 
• Krav på en forsvarlig rettergang
• Det materielle sannhets prinsipp i tvisteloven – særlig i lys av reglene om bevisprovokasjon (eller rettens forhold til partenes prosesshandlinger)
• Krav og motkrav, for eksempel i lys av HR-2020-35-A
• Prosessen for forliksrådet. Temaet kan gjerne ses i sammenheng med kravet om en forsvarlig rettergang. 
• Beviskrav i sivile erstatningssaker, kontra beviskrav til sivilt krav i straffesaker (egner seg til stor master)

Småkravsprosessen - flere alternative temaer:

• Tilgang til småkravsprosess
• Selvprosederende parter og rettens veiledningsplikt (og kravet på en rimelig og forsvarlig rettergang) 
• Rettergangen i småkravsprosess sammenlignet med allmennprosess (her må man avgrense litt, for å få et konkret analyseobjekt)
• Retten til å avgrense bevisførselen i småkravprosessen
• Sakskostnadsbegrensingene 

Anke

• Ankenektelse og ankesiling i lagmannsretten
• Begrunnelse når lagmannsretten nekter å fremme en anke
• Høyesteretts prøvingsrett
• Skriftlighet i lagmannsretten
• Prosessuelle regler i Høyesterett
• Omprøving eller overprøving i lagmannsretten

Rettsmekling / Mekling

• Sammenligning mellom rettsmekling og ordinær mekling
• Bevisførsel i rettsmekling
• Konsekvensene av et forlik i rettsmekling
• Utenrettslig mekling

Grunnloven og sivilprosessrett

• Betydningen av grunnloven § 95 for sivilprosessen (mange mulige temaer: rettferdig rettergang (kan spørre hva som ligger i begrepet, eller se på noen av delene, kravet til rimelig tid kan være et eget tema, kravet til offentlig saksbehandling er ett tema, og uavhengighet og upartiskhet kan være ett tema)
• Utvider grunnloven § 95 adgangen til å gå til søksmål (I følge grunnloven har «enhver … rett til å få sin sak avgjort»)?
• Er kravene til rettslig interesse i saker som gjelder domstolskontroll med offentlige vedtak, det være seg lover eller forvaltningsvedtak, blitt endret etter endringene av Grunnloven etter 2014?

EMK og sivilprosessrett

• Norske domstolers adgang til å utmåle erstatning for brudd på EMK
• Retten til muntlig forhandling i følge EMK art. 6 (1)
• Fair trial og equality of arms
• Sivilprosessuelle konsekvenser av EMK
• Sivilprosessuelle konsekvenser av EU/EØS-retten
• Retten til muntlig forhandling etter EMK art. 6 (1)
• Statens ansvar etter fellende dom i EMD

Tema innen internasjonal prosessrett

• Konnekse krav i Luganokonvensjonen (Og evt. forholdet til tvistelovens regler om kumulasjon)
• Verneting i forbrukersaker i et nasjonalt og europeisk perspektiv
• Haag-konvensjonen om godkjennelse av dommer fra utlandet
• Lugano-konvensjonen
• Felleseuropeisk sivilprosessrett? Analyse av gjeldende lovgivning og forslag til lovgivning (ELI/UNIDROIT)
• Voldgift i norsk/internasjonal rett
• Håndhevelse av ikke-inkorporerte menneskerettighetsforpliktelser. For eksempel kan det tas utgangspunkt i adgangen til å få dom for brudd på ILO-169.

Gruppesøksmål (her kan man velge mange forskjellige synspunkter på temaet)

• En kritisk analyse av utmeldingssøksmål 
• Når kan man velge gruppesøksmål
• Hvem kan delta i gruppesøksmål
• Saksgangen i gruppesøksmål
• Sakskostnader (se eks. HR-2023-1034-A)

Prosessfelleskap

• Intervensjon
• Kumulasjon (objektiv eller subjektiv)
• Tvungen prosessfellesskap

Saker uten fri rådighet

• Foreldretvister (ulike vinklinger, for eksempel kan det ses på forholdet mellom mekling på familievernkontoret og mekling i retten)
• Tvangsinnleggelser
• En sammenligning av saksbehandlingsreglene i tvisteloven kapittel 36 og reglene for allmennprosess (temaet kan gjerne avgrenses til enten domstolens kompetanse eller rettshjelp og saksomkostninger, evt. bevisbyrde).
• Tvistelovens kapittel 36 og EMK artikkel 13 etter Haugen mot Norge (søkenr. 59476/21 dom av 15.10.2024). 

Spesialprosess

• Jordskifteprosessen
• Ankereglene i jordskifteprosessen
• I hvilken utstrekning må vedtak truffet av et offentlig organ prejudisielt legges til grunn som korrekt der det legges frem som bevis for domstoler og andre myndigheter (sml. Forbrukertvistutvalgets avgjørelse i sak 14/297)?
• Begrensninger i bevegelsesfrihet etter tvisteloven kapittel 33
• Sivilrettslige krav i straffesaker

Diverse

• I hvilken grad skal domstolene anvende forbrukervernregler av eget tiltak (ex officio)? (Tema i skjæringspunktet mellom forbrukerrett og sivilprosess)
• Temaet kan vinkles ulikt: rettens materielle veiledning, rettskraft/tvangsfullbyrdelse osv. 

• Barns prosessdyktighet, sivilprosess og retten til et effektivt rettsmiddel. Betydningen av manglende vergesamtykke.

• Forliksrådet - sikres partene en rettferdig rettergang? 
• Nemnder - et godt tvisteløsningstilbud? Her kan det tas utgangspunkt i enkeltnemnder, ev. sammenligne to eller flere. 

---

Contact:
Christina Jensen

Rettsvitenskap - master

Alminnelig strafferett

• Preventiv nødverge
• Kravet til tilregnelighet (Temaet kan vinkles på flere måter; rettsdogmatisk, rettspolitisk eller det kan foretas sammenligninger med andre rettsordninger)
• I hvilken grad rammer strl. § 60a kriminelt ad.hoc-samarbeid og i hvilken grad kan denne bestemmelsen gjøres gjeldende over for den som er innleid for å utføre et kriminelt oppdrag?
• Hvilken vekt tillegges straffeloven av 2005 i Høyesteretts praksis?
• Abberatio ictus
• Det kriminelle forsett (Temaet kan vinkles på flere måter; rettsdogmatisk, rettspolitisk eller det kan foretas sammenligninger med andre rettsordninger)
• Om grunner til bortfall og fritak for straff
• Hvorfor straffer vi?
• Allmennprevensjon i strafferetten
• Hensiktsforsett etter strl. § 22 første ledds litra a
• Kartlegging og vurdering av det samlede rettslige/strafferettslige vern mot "stalking" (personforfølgelse)
• Rettslige verktøy (og dets begrensninger) i arbeidet mot krenkende ytringer på nett
• Passiv medvirkning (I lys av den senere tids utvikling i rettspraksis)
• Foretaksstraff (er skyldkravet i strid med skyldprinsippet og/eller uskyldspresumsjonen?)
• Strafferettslig medvirkning – farvel til det selvstendige medvirkningsansvaret?
• Sløret forsett – et sløret fenomen?
• Dobbel straffbarhet
• Den rettslige betydning av at det foreligger en «fortsatt forbrytelse»
• Allmennpreventive hensyn som begrunnelse for straff
• Bør dagens praksis om å pådømme erstatningskrav i samme sak som straffekravet også når skadevolder er frifunnet for straffekravet opprettholdes? 

Spesiell strafferett

• Straffbar overtredelse av eiendomsmeglingsloven
• Forholdet mellom straffelovens § 317 og hvitvaskingsloven
• Kravet til mistanke etter hvitvaskingsloven
• Adgangen til å straffe salg og kjøp av falske merkevarer etter norsk rett
• Om den strafferettslige bedømmelsen av “tyveri” i det virtuelle rom
• Aktsomhetsnormen i strl. § 239 vs. veitrafikklovens § 3
• Kriminaliseringen av forberedelseshandlinger til terror (Temaet kan vinkles på flere måter, eksempelvis strl. § 147c første ledd om verving og rekruttering til utførelse av en terrorhandling, og medvirkning hertil, jf. tredje ledd, for å nevne én bestemmelse. Temaet bør også omhandle den kommende ny-
• kriminaliseringen av ulike forberedelseshandlinger, som deltakelse eller medlemskap i terrororganisasjon, se nærmere Prop. 131 L (2012-2013)).
• Straffeloven § 276a (temaet kan også avgrenses til ulike deler av samfunnslivet, for eksempel til lokaldemokratiet eller til bestemte situasjoner, for eksempel anbudskonkurranser)
• Forholdet mellom ytringsfrihet og vernet mot rasisme
• Mishandling i nære relasjoner, jf. strl. 282
• Økonomisk utroskap, strl. § 390
• Skyldkravet ved tvunget psykisk helsevern

Reaksjoner

• Fotlenkesoning
• Ungdomsstraff (iverksettes fra 2014)
• Adgangen til utvidet inndragning etter straffeloven § 34a
• Retten til prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven
• Særreaksjoner i straffeloven - strl. § 39
• Besøksforbud - strpl. § 222a
• Forvaringsstraff
• Forvaringsstraff av barn (I lys av utviklingen de senere åår, og de problematiske sidene ved bruk av forvaringsstraff for barn)
• Politiets rom for å forebygge bruk av narkotika i ungdomsmiljøet
• Ungdommens rettsstilling i gjennomføring av ungdomsstraff (hva samtykker man til?)
• Strpl. § 69 om påtaleunnlatelser. Er skjønnet for vidt under «særlige grunner»? 

Straffeprosess

• Nødrett som grunnlag for tvangsmiddelbruk
• Samtykke som grunnlag for tvangsmiddelbruk
• Oppbevaring og sletting av innsamlet materiale etter skjult tvangsmiddelbruk
• Ordningen med “hemmelig” advokat
• Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
• Forsvarers taushetsplikt
• Straffeprosesslovens krav til tiltalebeslutningens utforming sett opp mot EMK
• Rettslige rammer for avtaler mellom påtalemyndighet og siktede
• Kravet til domsgrunner i straffeprosessen
• I hvilken grad kan/bør opplysninger om norske borgere som er innsamlet som ledd i forsvarets etterretningsvirksomhet kunne nyttiggjøres i norsk rettergang?
• Adgangen til å iverksette skjult fjernsynsovervåkning (politiet og eller andre)
• Er 6-års reglen i strpl. § 321 tredje ledd første pkt. nødvendig, vurdert i lys av EMK?
• Vitnebeskyttelse
• Bruk av anonyme vitner
• Pressens kildevern i rettergang
• Bruk av sakkyndige i straffesaker
• Bruk av overskuddsinformasjon
• Om innhenting av bevis i utlandet og bruk av bevis innhentet i utlandet for norske domstoler
• Rettslige rammer for utvekslingen av informasjon mellom politiet og andre offentlige organer
• Vergens stilling i straffeprosessen
• Barn som fornærmet i straffesaker
• Adgangen til å avholde hovedforhandling i straffesak uten tiltaltes tilstedeværelse
• Erstatning etter uberettiget straffeforfølgning
• Adgangen til å ta og til å opprettholde beslag i straffeprosessen
• Begrunnelse når lagmannsretten nekter en anke fremmet
• Fornærmedes og etterlattes vern etter EMK
• Tilrettelagt avhør (straffeprosesslovens §§ 239 og 239 a-f) og retten til kontradiksjon (evt. forholdet til EMK art. 6)
• En analyse av forsvarerens rolle etter straffeprosesslovens kap. 9
• Rettslige verktøy (og dets begrensninger) i arbeidet mot krenkende ytringer på nett
• Dataavlesning etter strpl. og/eller pl.
• Påtålemyndighetens adgang til å bruke bevis ervervet ulovlig eller utilbørlig
• Beviskrav i sivile erstatningssaker, kontra beviskrav til sivilt krav i straffesaker (egner seg til stor master)
• Retten til tolk for fremmedspråklige 
• Effektivisering av straffeprosessen gjennom digitalisering 
• Burde etterforskningsmetoder være lovfestet?
• Forholdet mellom inkrimineringsprinsippet, og det at en velger å forholde seg taus eller nekte ransaking kan brukes mot vedkommende i en rettslig prosess. 
• Hvem er fornærmet og har krav på bistandsadvokat ved terrorangrep?

Annen offentlig myndighetsutøvelse

• Om de prinsipper som gjør seg gjeldende ved politiets bruk av makt i det offentlige rom
• PST rettslige adgang til å registrere enkeltpersoner
• Rettslige aspekter ved gransking
• Rettslige aspekter ved statlige organers kontrollvirksomhet
• Opplysningsplikten etter hvitvaskingsloven
• En analyse av statens adgang til bruk av militær makt mot egne innbyggere etter politiloven § 27a
• En klarlegging og vurdering av Kystvaktens rolle som sivil myndighetsutøver

Internasjonale anliggender

• Adgangen til å iverksette og til å gjeninnføre grensekontroll etter Schengensamarbeidet
• Eurojusts rolle og betydning for iretteføringen av grenseoverskridende forbrytelser
• Forsettsbegrepet i et komparativt perspektiv
• Hvilken betydning har rettsutviklingen i EU for nasjonal strafferett?
• Om kravet om dobbel straffbarhet som vilkår for utlevering etter den europeiske arrestordre
• Utlevering mellom de nordiske land (arrestordreloven)

Diverse 

• Bør forebygging av kriminalitet lovreguleres? En oppfølging av Rolleforståelsesutvalgets rapport om forholdet mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening (NNPF)

Rettsvitenskap - master

Rettskartlegging / temaer om retten «til land og vann»

1. Reglene om hevd og alders tids bruk ved erverv av rettigheter dannet gjennom samisk naturressursbruk.
2. Samisk kollektiv eiendomsrett. Hvilke krav til bruk og besittelse stilles for at vilkåret i ILO-169 art. 14 (1) første punktum (om anerkjennelse av eiendomsrett) er oppfylt. Drøft kommisjons- og rettspraksis.
3. Samiske bruksmønstre: Hvilke hensyn fordrer nasjonal og internasjonal rett at domstolene skal ta på dette området / Tingsretten anvendt på samiske prinsipper.
4. Nesseby-dommen, bruksrettsbegrepet og betydningen for nasjonal tingsrett. Hva innebærer det å «inneha» en tinglig rett over eiendom som andre eier? Betydn. av opparbeidede, selvstendige rettigheter.
5. Vekten av statens disposisjoner og andres bruk ved rettskartleggingen i samiske områder.
6. Er rettskartleggingen i finnmark en tilfredsstillende prosedyre i nasjonal rettsorden for å avgjøre rettskrav knyttet til landområder fra urfolk, jf. ILO-169 art. 14 (2) og (3). Prosessuelle og/eller materielle sider.
7. Prosessuelle utfordringer ved rettighetskartleggingen i medhold av finnmarksloven – ivaretas grunnleggende rettssikkerhetsgarantier? Rettferdig rettergang/rettergang innen rimelig tid.
8. Forholdet mellom bygdefolks, finnmarkingenes og allmennhetens rettigheter etter finnmarksloven – betydningen av nærhets- og avhengighetsprinsippene.
9. Kravet til den private parts gode tro i tvister med det offentlige som motpart. Særlig når det gjelder rettskartlegging i samiske områder.
10. Karasjokutredningen og Finnmarkskommisjonens rettsanvendelse
11. Den materielle betydningen av ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 (1) ved rettskartleggingen i Finnmark – vurdert ut fra rettspraksis, ILO-organenes praksis og særlig høyesterettsdommen fra Karasjok.

Naturressursforvaltning

12. Ulike forvaltningsordninger av offentlig eid utmark i Norge. Sammenlikning av fjelloven og finnmarksloven, herunder utkast til ny fjellov i NOU 2018: 11.
13. I hvilken grad kan FeFo regulere og innskrenke bruksadgangen etter finnmarksloven § 27 første ledd der rettighetene er opparbeidet i på grunnlag av hevd og alders tids bruk, jf. samme lov § 5 annet ledd.
14. Nesseby-dommen og føringer på FeFos forvaltning.
15. Forvaltning av samiske områder sør for Finnmark. SRU II (NOU 2007:13) og veien videre.
16. Finnmarkslovens forvaltningssystem. Oppfyller det krav til lokal/samisk deltakelse/forvaltning etter intern rett og folkerett. Forslag til forbedringer.
17. Rammene for å gjøre inngrep i opparbeidede rettigheter med et selvstendig grunnlag (Finnmarkseiendommens grunn eller i andre trad. samiske bruksområder)
18. Hvilke materielle og/eller prosessuelle krav for å ivareta samiske interesser påhviler myndighetene i ulike steg i prosessene med å utvikle nye næringer (f.eks. havvind, akvakultur til havs og havbunnsmineralnæring)
19. Hvilke materielle og prosessuelle krav for å ivareta samiske interesser påhviler akvakulturmyndighetene i tildelingsprosessene for akvakulturtillatelser?

Reindriftsrett

18. Presumsjon om at det foreligger reindriftsrett etter alder tids bruk, jf. reinl. § 4. Hvordan vurdere om reindriftsrett foreligger på et bestemt område. Presumsjonsregelen / alders tids bruk / samiske sedvaner.
19. Reglene om beitebruk i reindriftsloven § 59. Vilkår / skranker for utarbeiding av slike regler og betydningen av at reglene ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag.
20. Reglene om reduksjon av reintall i reindriftsloven § 60. En analyse i forhold til samisk, nasjonal og internasjonal rett.
21. Reindriftslovens formålsparagraf (§ 1) sier at for samisk reindrift skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane. Hvordan skal disse tre målene vektlegges i forhold til hverandre?
22. Hvordan ivaretar reindriftsforvaltningen i Norge landets folkerettslige forpliktelser overfor samene?
23. Reindriftsrettens innhold. Rammene for utnytting av de aksessoriske rettighetene i reindriftsloven kapittel 3 (bl.a. rett til husvære, motorferdsel, trevirke, jakt og fiske).
24. Reglene om generasjonsskifte og overføring av ansvaret som leder av siidaandel etter reindriftsloven § 15.
25. Adgangen til å regulere svensk reindrift i Norge med hjemmel i (ensidig) norsk lovgivning. Lappekodisillens betydning.
26. Reindriftsloven § 10 om siidaandel. Bestemmelsens bakgrunn og forhold til samiske rettsoppfatninger og sedvaner på området.
27. Sanksjoner og tvangstiltak etter reindriftsloven kapittel. 11. Rammene for pålegg om tvangsmulkt, dagbøter og tvangsslakting. Nasjonal rett / folkerett.
28. Avlivningsmetoder for rein, samiske sedvaner og norsk lovgivning - motstrid mellom to rettskulturer?

29. Naturgitte endringer i beiteområder - Interessekonflikt mellom reindrift og rettigheter i utmark.

30. Konsultasjonsplikt og rett til deltakelse i arbeid med å lovutforming som vil kunne påvirke samiske interesser direkte – med utgangspunkt i sameloven kapittel 4 og gjerne endringene av reindriftsloven.

Annen naturresursrett, planrett, sjøsamiske rettigheter, rettshistorie mm

29. Mineralloven og urfolksvederlaget.
30. Plan- og bygningslovens betydning for arealdisponeringen i det tradisjonelle samiske området generelt, og for samisk reindrift spesielt.
31. Havressurslovens betydning for samisk kultur.
32. Sjøsamiske fiskerettigheter: Kartlegging og forvalting (evt ett av temaene).
33. Samiske sedvaner i norsk rettspraksis. Hvilken relevans de har hatt, hvordan de har vært / bør de tolkes. Kravet til kvalitet og klarhet.
34. Eide Kongen jorda i Sápmi i 1775?
35. Eiendoms- og rettsforhold i forskjellige deler av Sápmi på 1700- og 1800-tallet.
36. Hvordan samiske rettigheter (og samisk rett?) har blitt og blir ivaretatt i ulike fallrettighetsregimer i f.eks. Finnmark og Troms (fallrett = rett til vannfallet i vassdrag, som er egnet til å produsere vannkraft)
37. Sjøsamisk folks rett til fiske i havet: Utforskning av relevante materielle og prosessuelle rettigheter i lys av mangler og tiltak identifisert av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Språkvern og kulturell opphavsrett

36. Gákti- samekofta: allemannsrett eller gjenstand for individuell opphavsrett?
37. Kan opphavsrettigheter verne om urfolks kultur eller er de en trussel for kulturen? Eksemplifisert ved private virksomheters bruk av samiske symboler.
38. Hvem eier joiken? En analyse av opphavsrettslige og andre rettsspørsmål som oppstår ved offentlig bruk av tradisjonelle personjoiker.
39. Rett til bruk av samisk språk i helse- og sosialsektoren (evt. kriminalomsorgen/ fengselsvesenet) i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Om forpliktelser etter folkeretten (spesielt om Rammekonvensjonen for minoritetsspråk og FNs Urfolksdeklarasjon av 2007).
40. Bruk av samisk språk i Indre Finnmark tingrett, med særlig vekt på hvordan norsk rett og norske juridiske termer blir omsatt til samisk, og hvordan samiske vitneutsagn blir omsatt til norsk.
41. Offentlige myndigheters plikt til å ivareta retten til opplæring i og på samisk.

Folkerett

42. Den rettslige betydningen av konsultasjoner, herunder myndighetenes plikt til å innhente forhåndssamtykke. ILO-169, UNDRIP 19 og 32, konsultasjonsavtalen og utkast til konsultasjonskapittel i sameloven.
43. Vern av minoriteters kultur etter SP art. 27. Skillet mellom vern mot inngrep utenfra og tiltak som samlet er ment å være til fordel for minoritetsgruppen.
44. Vern av minoriteters kultur etter SP art. 27. Hvor går terskelen for inngrep (Fosen- og Øyfjellet-saken).
45. Vern av rovdyr etter naturmangfoldloven sett i forhold beskyttelsen av urfolks kultur og næringer etter SP art. 27
46. Rettslig betydningen av FNs erklæring om urfolks rettigheter (2007) Sml. Norge og Canada med tanke på implementering / rettspraksis. Evt. andre land.
47. Samiske barn og unges rettigheter etter barnekonvensjonen.
48. Samenes status som folk, urfolk og minoritet i norsk, svensk, finsk (og russisk) statsforfatning.
49. Eiendomsverner etter CERD artikkel 5.

Annet

50. Yngste barns arverett etter samisk sedvane og forholdet til norske arveregler.
51. Ganning; en samisk straffemåte? Analyse ut fra et rettshistorisk og strafferettslig perspektiv.
52. EØS avtalens likebehandlingsprinsipp og særreglene mht. innlandsfiske i Finnmark
53. En vurdering av gjenopprettende justis (Restorative Justice) som straff for samer.
54. Retten til utmarksferdsel etter etablerte traseer i Finnmark og andre samiske områder.
55. I hvilken grad ivaretas samiske straffedømtes grunnleggende rett til språk og kulturutøvelse under straffegjennomføringen, og hvilken betydning bør dette ha for straffeutmålingen?
56. I hvilken grad stilles det krav til samisk språk og kulturforståelse ved bruk av sakkyndige og sakkyndige vitner i saker med samiske parter, og hvilken betydning har dette for rettens bevisvurdering?
57. Samiske barns rettigheter i barnevernssaker etter nasjonal og internasjonal rett.
58. «Ny fjellov og hensyn til samisk kultur og reindrift». Har kan det både tas utgangspunkt i Samerettsutvalgets NOU 2007: 13 og Statsallmennings-lovutvalgets NOU 2018: 11. Videre finnes det sikkert praksis å drøfte. Spørsmålet om fjellova kan gjøres gjeldende i Nordland og Troms (Beiarn og Bardu) ligger dessuten for domstolene.
59. «Rettsavklaring internt i reindriften». Her er det adskillig å hente i Finnmarkskommisjonens utredning av interne forhold i reindriften i Karasjok (2022) kapittel 6, samt en god del underrettspraksis. Aktuelt da Utmarksdomstolen for Finnmark snart skal gå igang å behandle en rekke slike saker i Karasjok.
60. «Reglene om forhåndstiltredelse i oreigningslova § 25 og forholdet til SP artikkel 27.» Åpnes det for en praksis der man kan forhandle seg ut av menneskerettsbrudd?
61. «Ny minerallov og hensyn til samisk kultur og reindrift, herunder lovfesting av en inngrepsterskel», jf. Minerallovutvalgets utkast (NOU 2022: 8) § 2-8.
62. På hvilken måte samiske materielle og prosessuelle rettigheter er hensyntatt i følgende rapport: «Tiltak for vekst i Nord: Virkemidler og innsats i Nord-Norge vs. Nord-Sverige», tilgjengelig her:  https://www.kpb.no/rapporter/blog-post-title-one-7h5he-tkkms-ej9p7-d74mj-gahrx-mnpf7-k5c46-dbjg5-yr93z-sej3x-btsab-fl2yh

 

---

Contact:
Øyvind Ravna

Rettsvitenskap - master

• Utgjør pliktig medlemskap i en forening et inngrep i relasjon til EMK artikkel 11? Dette er et spørsmål om rekkevidden av den såkalte negative foreningsfriheten.
• Forholdet mellom foreningers ytringsfrihet etter EMK artikkel 10 og det enkelte foreningsmedlem sine menneskerettigheter.
• Hvordan de nåværende prosessforutsetningene i EMK bidrar til saksflyten i EMD?
• I hvilken grad kan det utledes positive forpliktelser av rettighetene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen? 
• Om implementeringen og bruken av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i Norge, Danmark og Sveige: En komparativ analyse (stor). Andre land kan også velges i komparasjonen.
• Om Den europeiske menneskerettighetsdomstols bruk av pilotavgjørelser (liten)
• Hvilken effekt har en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol i norsk rett? (liten)
• Bør påstander om brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon rettes mot et privat rettssubjekt? En rettspolitisk analyse (liten)
• I hvilken utstrekning kan juridiske personer klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstol? (liten/stor)
• Kravet til status som "victim" for å få realitetsbehandlet en klage av den europeiske menneskerettighetsdomstol (liten)
• Innsattes rett til privat- og familieliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 8 (liten)
• EMK art. 8s betydning for adgangen til å benytte tvangsmidler i etterforskingsøyemed (liten)
• Kravet om at nasjonale rettsmidler må være uttømt for at en klage skal tas til realitetsbehandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (liten)
• Hvilke konsekvenser vil det få at Den europeiske union tiltrer Den europeiske menneskerettighetskonvensjon som part? (liten)
• Forholdet mellom grunnrettighetene i EU-charteret og grunnrettighetene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (liten)
• En analyse av vilkåret om at en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke må være "manifestly ill-founded, for at den skal kunne tas til realitetsbehandling (liten)
• Kravet til effektivt botemiddel på nasjonalt plan ved konvensjonsbrudd (Art. 13) (stor)
• Torturbegrepet i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter (stor)
• Hvilke krav stiler Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 2 og 3 til politiets virksomhet? (liten/stor)
• Saker som omhandler terrorisme for den europeiske menneskerettighetsdomstol: Menneskerettigheter under press? (liten/stor)
• I hvilken grad kan det utledes regler om bevisforbud av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 6? (liten)
• Sosiale medier – Plattformeierens ansvar for opphavsrettskrenkelser
• Sosiale medier – Plattformeierens ansvar for hatefulle eller på annen måte ulovlige ytringer
• Den reviderte europeiske sosialpakts betydning for det europeiske menneskerettighetsvernet
• Ordningen med rådgivende uttalelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen etter EMK, dens protokoll 16, og Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin av 1997
• Rollen til ministerkomiteen i Europarådet ved håndhevingen av EMDs avgjørelser og dommer

• Tvistelovens kapittel 36 og EMK artikkel 5 nr. 5 og artikkel 13. Administrativ frihetsberøvelse behandles etter tvistelovens kapittel 36. Etter gjeldende rett behandles ikke erstatningsspørsmål i dette prosessporet. Er dette i tråd med EMK artikkel 5 nr. 5 og EMK artikkel 13 i lys av nyere praksis fra EMD?  

Rettsvitenskap - master

• Håndheving av folkerettslige rettigheter
• Alminnelige rettsgrunnsetninger som rettskilde i folkeretten
• De rettslige rammene for maktbruk når kyststaten håndhever sine rettigheter i egne maritime soner
• I hvilken grad kan væpnet makt brukes mot fremmede ubåter som har trengt seg inn i norsk farvann?
• I hvilken grad kan en stat gjennomføre militære manøvrer i en annen stats eksklusive økonomiske sone?
• Er autonome våpensystemer lovlige etter folkeretten?
• Hvilke rettslige begrensinger er satt for FNs Sikkerhetsråd sin adgang til å tillate bruk av væpnet makt?
• Hvilken rolle har FNs Sikkerhetsråd i forbindelse med retten til selvforsvar etter FN-pakten artikkel 51?
• En rettslig analyse av det eventuelle behovet for og fremgangsmåten ved en endring av sammensetningen av FNs Sikkerhetsråd, samt en nærmere vurdering av forslagene som er fremsatt om dette
• De folkerettslige begrensningene på hvordan en stat kan utøve sin rett til selvforsvar
• En analyse av folkerettens maktanvendelsesforbud
• Kan en selvforsvarstilstand vedvare under langvarige våpentilstander og hvilke folkerettslige konsekvenser får eventuelt dette (med særlig fokus på konfliktene som Israel og Nord-Korea har vært involverte i)?
• De rettslige begrensingene på annen væpnet maktbruk enn krig i folkeretten før 1900 (rettshistorie)
• Den historiske utviklingen av vernet til syke, sårede og skipbrudne i krigens folkerett (rettshistorie)
• Folkerettslige utfordringer ved bruk av væpnede droner
• Folkeretten som et dynamisk rettssystem
• En redegjørelse for grunnlaget og prinsippene i internasjonal handelsrett (WTO)
• Nedrustning i folkerettslig belysning
• En gjennomgang av folkeretten om Antarktis
• Folkeretten som rettssystem
• Forholdet mellom folkeretten og norsk rett
• Traktatretten
• Folkerettslig sedvane
• En oversikt over folkerettslig metode
• Internasjonale domstolers rolle i folkeretten
• Store og små stater i folkerettssamfunnet
• Hvilken demokratisk legitimitet har folkeretten?
• En oversikt over folkerettens utvikling
• Gamle og nye menneskerettigheter
• Svekkelsen av suverenitetsdogmet i den moderne folkerett
• Hvordan bør statene ordne forholdet seg i mellom for å sikre fredlig sameksistens?
• Folkerettens bidrag til fred
• Utviklingen av en internasjonal strafferett
• Ulovlige stridsmidler etter folkeretten
• Utviklingen av eksklusive økonomiske soner etter folkeretten
• Den eksklusive økonomiske sone og kyststatens myndighet
• De folkerettslige prinsipper om deling av havområder mellom stater
• Om bruken av det åpne hav etter folkeretten
• Kyststatenes myndighet etter havretten
• Retten til ytre selvbestemmelse – i hvilken grad kan deler av en eksisterende stat tre ut av denne statsdannelsen?
• I hvilken grad kan et angrep på en stats representanter og befolkning mens de befinner seg i utlandet anses som et angrep på den aktuelle staten?
• I hvilken grad utgjør samtykke et lovlig unntak fra maktforbudet i FN-pakten art. 2(4)?
• Hva er «persistent objector» og hvilken rettslig betydning har dette i dag?
• Jus cogens; eksistens, innhold og rettslige konsekvenser
• En rettslig sammenligning av regimene for Svalbard og Antarktika
• Domspraksis som folkerettslig kilde
• Juridisk litteratur som folkerettslig kilde
• Hvilke begrensinger oppstiller folkeretten på militær bruk av verdensrommet?
• Hvilket folkerettslig vern tilkommer naturmiljøet i en væpnet konflikt?
• En rettslig analyse av soningsoverføringsavtalene inngått mellom stater og Jugoslavia-, Rwandatribunalet og Den internasjonale straffedomstolen
• Kollektiv håndheving ved brudd på forpliktelser en stat har til statsfellesskapet som sådan
• Pliktsubjekt ved menneskerettighetene; flere enn bare stater?
• Håndhevingen av forbudet mot slaveri
• Vest-Sahara og retten til selvbestemmelse 
• En analyse av «myndighetsområde» (jurisdiction) i EMK artikkel 1 i lys av EMDs rettspraksis om medlemsstatenes militære aktiviteter i utlandet
• Når blir en stat part i en væpnet konflikt gjennom å yte militær bistand til en av partene i konflikten?
• Adgangen til å ekskludere medlemsstater fra mellomstatlige organisasjoner
• Den reviderte europeiske sosialpakts betydning for det europeiske menneskerettighetsvernet
• Forholdsmessighetsprinsippet i krigens folkerett
• Tillater havretten at en stat legger ut lyttekabler på havbunnen i egne og andres maritime soner og utenfor statenes kontinentalsokler?
• Hvilken rettslig betydning har Martens klausulen i krigen folkerett?
• Hvilke begrensninger setter folkeretten på bruk av atomvåpen for stater som ikke har tiltrådt Atomforbudsavtalen av 2017?
• Hvilke begrensninger setter folkeretten på utvikling, lagring og bruk av masseødeleggelsesvåpen (evnt. begrenset til kun ett av disse, f.eks. atomvåpen)?
• Hvilke begrensinger setter folkeretten på anløp av atomdrevne fartøy?
• Hvilke krav stilles til utredninger, ol. ved farlig virksomhet (som anløp av atomdrevne ubåter) etter EMK?
• Fremmede staters plikter ved våpeneksport til stater som bruker disse i strid med folkeretten.
• I hvilken grad er» unable-or-unwilling» doktrinen en del av staters rett til selvforsvar?
• Det rettslige forholdet mellom aggresjon og fredsavtaler eksemplifisert med forhandlingene om en fredsavtale mellom Russland og Ukraina.
• Metodiske utfordringer ved fortolkningen av eldre internasjonale avtaler hvor begreper kan ha fått endret innhold.
• En analyse av når en internasjonal væpnet konflikt inntrer. 
• Hva er det nærmere innholdet av «specially-affected states» doktrinen til Den internasjonale domstolen?
• Anvendelsen av forholdsmessighetsprinsippet i krigens folkerett på skip
• Hvilke rettslige konsekvenser har status som nøytral ved internasjonale væpnede konflikter i dag?

---

Contact:
Magne Frostad

Rettsvitenskap - master

• Presumpsjonsprinsippet og ikke inkorporerte menneskerettigheters gjennomslagskraft i norsk rett
• Barnekonvensjonens rettslige status i norske domstoler – med særlig fokus på vekten av Barnekomiteens avgjørelser og uttalelser
• FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter rettslige status i norske domstoler – med særlig fokus på Menneskerettskomiteens avgjørelser og uttalelser
• Bruker Høyesterett «samme metode» som EMD når EMK anvendes i norske domstoler?
• Adgangen til å gjøre unntak fra menneskerettsbestemmelsene i Grunnloven
• Konstitusjonell sedvanerett
• I hvilken grad har Stortinget adgang til å gi rettslig bindende instrukser til regjeringen?
• Grunnlovstolkning – nye utviklingstrekk
• Domstolskontroll med lover
• Domstolskontroll med forvaltningsvedtak
• Menneskerettighetenes stilling i grunnloven 
• Demokratisk legitimitet – betydning utenfor lovgivningsprosessen
• Rettstatsbegrepet
• Overføring av myndighet til internasjonale organisasjoner
• Bruk av forrangsbestemmelser (menneskerettsloven/EØS-loven mv.)
• Høyesteretts bruk av EMD-praksis
• Sivilombudsmannens kompetanse
• Forholdet mellom grunnloven § 105 og EMK P1-1
• Forholdet mellom grunnloven § 97 og EMK P1-1
• I hvilken grad kan EMK anvendes utenfor konvensjonstatenes egne grenser?
• Kommunalt selvstyre
• Forholdet mellom stat og kirke (i lys av nyere grunnlovsendringer)
• Hensynet til proporsjonalitet ved rettighetsavgrensninger etter Grunnloven
• Domstolsbegrepet etter ODA artikkel 34 og norske avgjørelsesorganer (Se nærmere EØS-rett (Haukeland/Mathisen, Bergen 2012) side 177 flg.)
• Nasjonal budsjettdisiplin som saklig hensyn ved anvendelsen av EØS-avtalens statsstøtteregler. (Se nærmere European Union Law of State Aid (Kelyn Bacon m.fl., Oxford 2013) side 11 flg)
• EØS-avtalen og statsstøtte til fiskerisektoren. (Se rapport #4 til Europautredningen: Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet (av Torben Foss) side 20 flg.)
• Tolkning av EØS-avtalen i lys av fundamentale rettigheter, se blant annet E-10/14.
• Statrettens funksjon i krisesituasjoner

---

Contact:
Stig Harald Solheim

• Håndtering av uregjerlige passasjerer (unruly passengers) og hjemmel for svarteliste
• Håndtering av passasjerer med redusert mobility (PRM)

• Avskogning i internasjonal, EU/EØS-rett og nasjonal rett.
• Regler for forvaltning og bekjempelse av invaderende arter (f.eks. pukkellaks, stillehavsøsters og kongekrabbe).
• Marin restaurering av f.eks. tareskog i kystsonen.
• Naturrestaurering for å gi pollinatorer bedre levevilkår.
• Plikt til å redusere klimagassutslipp i petroleumsnæringa.
• De internasjonale klimaavgjørelsenes betydning i norsk rett.
• Regulering av plastforurensning i internasjonal, EU/EØS-rett og nasjonal rett
• Plikter ved regulering av bunntråling.
• Avfallsrettslige problemstillinger.
• Gjennomføring av FNs avtale om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ)
• Norges implementering av industriutslippsdirektivet.
• Norges implementering av økodesigndirektivet
• Åpenhetslovens betydning for norske virksomheters påvirkninger på miljø og samfunn i og utenfor Norges grenser.
• Bærekraftsstandarders rettslige betydning
• Vanndirektivets forbedringsplikt art. 4 (1) ii. 
• Norges implementering av Taksonomiforordningen.
• Norges implementering av Batteriforordningen.
• Avskogning i internasjonal, EU/EØS-rett og nasjonal rett.
• Arealnedbygging og kompensasjon for inngrep i natur.
• Matsikkerhet og beredskap.
• Regulering av matsvinn.
• Landbruk og miljørett.
• Point Nemo og BBNJ.
• Regulering av aktivitetsbasert reiseliv.
• Rammene for refusjon etter naturskadeloven § 24.
• Folkerettslige forpliktelser til føre-var tilnærming til naturskaderisiko.
• Naturskadeforsikringslovens forebyggende funksjon

Rettsvitenskap - master

• Dataminimeringsprinsippet (liten eller stor oppgave)
• Plikten til å vurdere risiko for de registrertes rettigheter og friheter, jf. GDPR artikkel 35 (liten eller stor oppgave)

• Nedre terskel for behandling av personopplysninger. 

Rettsvitenskap - master

Formålsrealisering i aktivitetsstiftelser

• Se nærmere på stiftelser som realiserer formålet gjennom aktivitet. Hvordan sikrer de realisering av formålet. Hvor godt er styret involvert i selve aktiviteten? Hvordan ivaretar styret sitt ansvar som øverste organ i stiftelsen? Se på styrets ansvar i stiftelsesloven.

Ansvaret i stiftelsesloven § 30 (kan fungere som et eget tema)

• Etter stiftelsesloven § 30 skal styret “sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret skal påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll”. Hva ligger i denne (eller deler av denne) rettslige standarden? Oppgaven kan skrives også der stiftelsen har daglig ledelse og ansatte – slik at styret skal følgje opp en driftsorganisasjon, og ev. sammenligne med stiftelser der styret utøver direkte formålsrealisering?

Sammenligning av stiftelser og foreninger som selskapsform – organisering og ansvar

• Klassisk selskapsrettslig analyse av to selskapsformer.  Likheter og forskjeller, fordeler og ulemper?

Sammenligning av stiftelser og aksjeselskap som selskapsform – organisering og ansvar?

• Analyse av styrets ansvar i de to ulike selskapsformene.
• Analyse av selve organisasjonsformene. Likheter og forskjeller, fordeler og ulemper

Selvstendighetsvilkåret i stiftelsesretten

• Hva ligger i selvstendighetsvilkåret, se Woxholths vurdering som eksempel: Pengespill-lov: Kjemper videre mot staten Pengespill-lov: Kjemper videre mot staten (trav365.no)

Rettsvitenskap - master

Space law - in general 

• common heritage in outer space
• domestic regulation of commercial activities in outer space
• space traffic management issues
• space debris and space sustainability
• satellite constellations, etc.

The intersection of space law and law of the sea

• comparative aspects
• the new near space treaty proposal
• sinking space objects in the ocean
• dropping fuel tank stages in the ocean
• use of satellites to manage ocean environmental protection or shipping controls

---

Contact:
Vito De Lucia

Rettsvitenskap - master

• Handelsfasilitering i norske frihandelsavtaler, forholdet mellom tolloven (eller nye lover) og WTOs avtale om handelsfasilitering
• Straff- og sanksjoneringsmuligheter i tollovgivningen (jf. tolloven og nye lover)
• Behandling av personopplysninger i tollovgivningen (jf. spenningsforhold mellom ønske om vide hjemler og krav til personvern, GDPR)
• Temaavgrenset sammenligning mellom norsk tollovgivning og EUs tollovgivning
• Tolltariffen (hva er den, hvor kommer den fra, hva brukes den til)
• Fritak for toll og andre innførselsavgifter (tollov/tollavgiftslov/vareførselslov, merverdiavgiftslov og særavgiftslov)
• Handelskrig og «trade remedies» (WTO-regler, frihandelsavtaler inkludert EØS-avtalen)
• Juridiske rammer for internasjonalt samarbeid om tollspørsmål (Kan spesifiseres, for eksempel kontroll, prosedyrer/handelsfasilitering, frihandelsavtaler)
• Sanksjoner mot tollovertredelser (straff, tilleggstoll, overtredelsesgebyr, menneskerettighetsspørsmål, Grl. § 102.
• Juridiske rammer for tollmyndighetenes kontrollvirksomhet (folkerettslige rammer, tollovgivningen, datainnsamling og informasjonsutveksling, personvern, immunitet for fremmede lands diplomater, skip etc., jf Wienkonvensjonen og UNCLOS)

For mer informasjon om temaene kan dere kontakte Kristin Slåttå hos Tolletaten: kristin.steen.slatta@toll.no.