Fra tap til håp i skyggen av internatskoler
Inuittkvinnen Navalik Tologanak er en av de overlevende fra Canadas internatskoler. Under besøket i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay) fikk studentene høre hennes historie.
Navalik Tologanak sitter på en stol i aulaen til Nunavut Arctic College. Ved siden av henne sitter Margo Neglak som underviser på Nunavut Arctic College. Begge er eldre kunnskapsbærere i Iqaluktuuttiaq, og har en betydelig rolle i lokalsamfunnet. De er her for å fortelle sin historie om internatskolene for studentene på kurset Arctic Future Pathfinders.
Om eldre i inuittkulturen:
I inuittkulturen defineres ‘eldre’ ikke bare av alder, de er individer som har oppnådd betydelig visdom, erfaring og kunnskap om inuittenes tradisjoner, kultur og språk, og som har vunnet dyp respekt i sitt samfunn. ‘Eldre’ fungerer som viktige rollemodeller og mentorer, og veileder yngre generasjoner i å leve harmonisk og opprettholde kulturell kontinuitet. På den måten viderefører de tradisjonelle lærdommer gjennom historier og praksis, og bidrar til å sikre inuittenes kultur og kunnskap.
Kilde: The Canadian Encyclopedia
Tologanak begynner med å forklare betydningen av navnet sitt.
– Mitt navn er Navalik. Jeg har også et engelsk navn, Helen, men jeg foretrekker Navalik fordi jeg er oppkalt etter min bestefar, sier hun.
Hun forteller at hennes bestefar, Navalik, druknet i Char Lake i august 1955, mens moren hennes var gravid.
– I inuittradisjonen navngir vi ofte barna våre etter familiemedlemmer eller spesielle personer i samfunnet. På den måten lever navnet og sjelen deres videre, sier Tologanak.
– Mange ganger tar de som er oppkalt etter sine forfedre etter deres personlighet. Min bestefar var lav, og det er jeg også, sier hun og smiler.
Ble tatt med bort
Tologanaks historie tar en mørkere vending når hun begynner å snakke om de statlig støttede internatskolene som hadde som mål å assimilere urfolk i Canada og gi dem utdanning. Internatskolene ble etablert på slutten av 1800-tallet, og den siste stengte så sent som i 1996. Rundt 60 prosent av befolkningen i Iqaluktuuttiaq ble sendt på internatskoler da de var barn.
– Jeg ble tatt bort fra familien min da jeg var fire år gammel. Den kanadiske regjeringen tok oss, urfolk over hele landet, og sendte oss til skoler langt unna for å fjerne vår kultur og gjøre oss mer som dem, sier hun.
Hun beskriver hvordan september måned var fylt med frykt i de små inuittsamfunnene.
– Flyene kom hver september for å hente barna. Når du hørte flyet, visste du hva som skulle skje. Noen barn gjemte seg, men foreldrene ble truet hvis barna ikke gikk om bord. Etterpå var landsbyene tomme for barn, og alt du kunne høre var mødre og bestemødre som gråt, forteller hun.
– Vi mistet så mye
Navalik Tologanak forteller om hvordan hun som barn kom hjem til søsknene sine som ikke lenger kjente henne igjen.
– Da jeg kom hjem, spurte mine yngre søsken: ‘Mamma, hvem er det?’ De kjente meg ikke igjen. Jeg hadde vært borte så lenge.
Oppholdet på internatskolene har skapt dype sår for Navalik Tologanak og hennes generasjon. I inuittsamfunn over hele Canada er det i dag store problemer med alkoholisme og stoffmisbruk, og selvmordsraten er høy.
– Vi mistet evnen til å være foreldre. Vi lærte aldri å lage mat, sy eller ta vare på oss selv. Vi ble fratatt språket vårt og kulturen vår, sier Margo Neglak.
– Vi må aldri glemme
Tologanak understreker hvor viktig det er å huske historien om internatskolene.
– Vi må aldri glemme hva som skjedde. Mange av barna som ble sendt til disse skolene, kom aldri hjem. De ligger i umerkede graver over hele Canada, sier hun.
Hun nevner den nasjonale markeringen av Orange Shirt Day, som hedrer barna som aldri kom hjem.
– Når jeg ser en oransje solnedgang, tenker jeg på de barna, sier Tologanak.
Stolt av å være inuitt
Til tross for smerten er Navalik Tologanak optimist med tanke på fremtiden. Hun forteller om hvordan samfunnet nå jobber for å revitalisere språket, tradisjonene og kulturen.
– Vi har healing-programmer, vi lærer å sy igjen, og vi lærer barna våre språket vårt. Vi vil aldri la dette skje igjen, sier hun bestemt.
Hun trekker også frem hvordan dagens unge har flere muligheter enn hennes generasjon.
– Vi har to skoler her i Cambridge Bay nå, og barna våre trenger ikke lenger å bli sendt bort for å få utdanning. Vi har også Arctic College, hvor unge kan studere alt fra sosialt arbeid til håndverk.
Margo Neglak legger til at hun også lærte mye på internatskolen, og at hennes tid der har lagt grunnlaget for å ta videre utdanning og ha en høy arbeidsmoral i dag.
Navalik Tologanak avslutter med en sterk erklæring om identitet og stolthet:
– Jeg er stolt av å være inuitt. Jeg håper at våre barn og barnebarn vil fortsette å bære vår kultur og våre tradisjoner videre. Vi har en vakker kultur, og vi må aldri miste den.