UiT på stortingshøring om totalberedskap
Bygg kompetanse om de samiske og kvenske befolkningene. Bruk helse- og levekårsundersøkelsene for å øke den sivile motstandskraften i nord. Det er to av budskapene fra UiT til Stortinget, som nå jobber med Totalberedskapsmeldingen.
I januar la regjeringen fram Totalberedskapsmeldingen. Den handler om hvordan Norge kan skape robuste lokalsamfunn og en befolkning med motstandskraft i møte med kriser og krig. UiT Norges arktiske universitet har gitt Stortinget innspill på denne meldingen, og deltar i dag på høringen i justiskomiteen.
– UiT er til stede over hele den landsdelen som meldingen løfter fram som strategisk viktig og sårbar. Vi sitter også med oppdatert kunnskap som myndighetene bør kjenne og bruke i den viktige jobben med å skape stabilitet og trygghet i nord, sier rektor Dag Rune Olsen.
Et av UiTs budskap til Stortinget er nettopp at kunnskapsinstitusjonene med en særlig kompetanse på nordområdene må være representerte i den neste Totalberedskapskommisjonen.
I høringen etterlyser UiT også et samisk perspektiv. Økt kompetanse i majoriteten om minoritetene skaper tillit, mellom storsamfunnet og beredskapsaktørene på den ene siden og de samiske befolkningene i nord på den andre siden.
– Dette viktige perspektivet på sivil motstandskraft i nord var Totalberedskapskommisjonen tydelig på. Meldingen fra regjeringen nevner imidlertid ikke de samiske befolkningene i nord en eneste gang, heller ikke kvener som en nasjonal minoritet i de sårbare nordområdene, sier Olsen.
Det tredje budskapet fra UiT til Stortinget er at helse- og levekårsundersøkelser som Tromsøundersøkelsen og SAMINOR er svært gode kilder for å analysere hvor sårbare sivilbefolkningen er i møte med ulike risiko- og krisesituasjoner. Ved å sikre disse undersøkelsene og ta dem i bruk får Norge treffsikre og inkluderende tiltak for å styrke den sivile motstandskraften.
Kortnytt fra Communication Section