Hva skal inn her?
I gamle dager høstet man mer fra naturen her i nord. Både ved å dyrke grønnsaker, ha husdyr, og drive med jakt og fiske. Og det var vanlig å lagre mat i spiskammers eller i kjelleren.
Ungene hadde potetferie, slik at de kunne hjelpe til med å høste poteter.
I dag får vi maten vår fra butikken. Og det fins mat nok i verden. Nå handler det om at det må være gode nok forsyningslinjer, slik at maten kommer frem til oss der vi bor.
– Vi er rigget ganske sårbart her i nord. Vi er avhengig av veier og infrastruktur. Lageret vårt er nemlig i trailere, forklarer Magritt Brustad.
Hun forsker på matberedskap og ernæringssikkerhet ved UiT.
– Vi vet for lite om hvordan ulike hendelser og kriser vil påvirke oss i nord. Dette trenger vi mer kunnskap om, sier Brustad.
Derfor skal hun, sammen med andre forskere, jobbe med dette i tiden fremover.
Hun forklarer at matsikkerhet handler om at det er nok mat tilgjengelig for folk, også i kriser.
– Hvis det oppstår en situasjon der infrastruktur endrer seg og man blir isolert, så kan det bli utfordrende. Spesielt hvis det blir langvarige strømbrudd. All oppbevaring vi bruker i dag er avhengig av strøm, sier forskeren.
Derfor anbefales vi å ha beredskapslager med primus, tørrmat og hermetikk. Vi bør tenke på at ting kan skje.
Men matsikkerhet er ikke en garanti for at alle får nok ernæring.
Ernæringssikkerhet handler om når maten er i magen. Om alle har tilgang til nok og næringsrik mat.
Det kan være flere grunner til at folk ikke har tilgang på sunn mat.
– Sunn mat er dyrere. Det er ikke så bra, sier Brustad.
Det kan være gamle folk som ikke vil gå til butikken fordi det er glatt og de er redde for å falle. Eller for eksempel at bussen har sluttet å gå til ei bygd fordi skolen er lagt ned. Da er det noen som ikke kommer seg til butikken.
Noen mennesker velger også å ikke spise sunt.
Men hvordan kan vi gjøre oss mindre sårbare i nord?
– Vi må dyrke mer mat, sier Brustad.
Mer enn halvparten av maten vi spiser i Norge er importert. Og i Troms der UiT ligger er bare 7% av det vi spiser herfra.
Hun mener det er gode muligheter for å dyrke mer her i nord. Både bygg, potet og grønnsaker er arter som kan dra nytte av lyset vi har her i nord.
Men mye landbruk er lagt ned. Og kjøttproduksjonen er redusert. Antall aktive gårdsbruk i Nord-Norge er halvert de siste 20 årene.
Så hvorfor har det blitt sånn?
– Det er krevende å være bonde. Avløsere er vanskelig å få, slik at man kan få ferie eller bare dra til legen. Det er en grunn til at de legger ned, sier Brustad.
Rammene rundt det å være bonde i dag er ganske krevende.
I prosjektet som Brustad leder skal yngre bønder intervjues for å finne ut hva som motiverer dem til å være matprodusenter.
Men hva kan politikere gjøre for å bidra til vår matsikkerhet og beredskap?
– Politikerne bør ta bedre vare på matprodusentene i landet vårt, mener Brustad.
Det er også en ekstra dimensjon knyttet til det i Nord-Norge. Politikerne bør se på bøndene sin rolle i et større perspektiv.
– Bønder har traktor til å brøyte vei. De har en samfunnsrolle i kraft av sin kunnskap. De er en slags beredskap i lokalsamfunnet. Bygdene har matprodusenter som er verdifull på så mange måter. De har verktøy, de har redskaper og mye mer, sier forskeren.
Derfor mener hun at det må gjøres en innsats for at yngre mennesker skal satse på matproduksjon i nord.
Brustad mener også at det er viktig at folk lærer med om hva vi kan spise fra naturen rundt oss.
Litt av denne kunnskapen har gått tapt.
– Det er viktig med kunnskap om hvordan å sløye fisk. Hvordan å oppbevare fersk fisk. Hvordan å dyrke egne grønnsaker, sier forskeren.
Hun foreslår at man kan ha en årlig beredskapsdag på skolen. Kanskje hadde to dager vært fint, en dag med førstehjelp og en dag med der man lærer om såkalt selvberging.
– Da kan barna lære å lage bål, tenne på primus, sløye fisk, koke havregrøt med blåbær de har plukket selv, sier Brustad.
Det er viktig at man faktisk får prøvd disse tingene i det virkelige liv.
Hva mer kan vi enkeltmennesker gjøre?
– Vi skal klare oss i en uke med beredskapslager. Så burde vi lære litt om grønnsaker og poteter. Man kan også ha det i kasser på verandaen, hvis man ikke har en egen hage, sier Brustad.
Kunnskap er så viktig.
Og du kan ikke bare lese om det, du må prøve det.
